Fotball

Davidsen ville ha Brynestad som investor i VIF

Han startet og var kaptein i Vålerengas største gullrush i klubbens historie. Vidar Davidsen tror årgangen 40 år senere har noe av det samme i seg.

MAJORSTUA (Dagsavisen): Dagens VIF-trener Dag-Eilev Fagermo bor like ved Vidar Davidsens klinikk ved Colosseum. De har hatt sin første lange fotballprat. Men i tillegg til dagens VIF-årgang må vi bare innom dette:

*Som yngstemann på landslaget fikk han oppdraget i å vekke Odd Iversen.

*Som matchvinner mot regjerende verdensmester Italia sørget han for at NRKs manglende sending endte i kringkastingsrådet.

*På laget spilte både purk og tjuv sammen.

*Etter å ha rykket opp og tatt cupgull med VIF i 1997 som trener, måtte han gå.

*Han har gått fra VIF til LSK og fra VIF til Lyn. Kan det bli verre?

Trikkeligaen er en podkast fra Dagsavisen om oslofotball. Den kan høres på Apple Podcasts her, på Spotify her, eller der du vanligvis finner podkaster. I tillegg kan du høre den i spilleren under:

*Han prøvde å få inn Atle Brynestad som investor i VIF. I stedet ble det Lyn, men han fikk ikke eieren med på å kjøpe Zlatan. Hva hadde skjedd hvis Brynestad gikkinn i VIF?

*Han hadde Drillo som en av sine første trenere. I Frigg. – Vidar var en av Norges første løpsmaskiner, sier Egil Olsen til Dagsavisen.

Tilbake i fysioterapien

Vidar Davidsen på Majorstua tbane-stasjon på vei hjem fra jobb.

Vi møter ham til podkast-innspilling med høy mimrefaktor i hans egen fysioterapi-base på Majorstua. Der heter en av hans nye naboer Dag-Eilev Fagermo.

– Ja, jeg møtte ham her nylig. Vi hadde en lang prat. Jeg har stor tro på prosjektet hans, at det blant annet skal være en åpen motorvei fra junior til A-lag. Det har jeg etterlyst i VIF i årevis. Og ja, slik jeg ser det nå er VIF en gullkandidat hvis de unngår mange skader. For troppen er litt smal, sier en engasjert Vidar Davidsen før vi skrur klokka tilbake førti år. Til Vålerengas mestvinnende periode. Også kalt storhetstid.

Og da gikk timene med en kar som har spilt i tre Oslo-klubber, Frigg, VIF og Lyn. Vi måtte innom alle.

For yngre lesere er han kanskje mest kjent som mesterligastemmen i Viasat, der han kommenterte Champions League sammen med blant andre Roar Stokke i 21 år.

Men mesterliga og superliga får vi ikke tid til.

– Superligaen blir ikke noe av, konkluderte Vidar Davidsen med tirsdag. Et halvt døgn etterpå fikk han rett.

Før Drillos langpasning

Vi er på slutten av 70-tallet når det unge talentet Vidar Davidsen blir kontaktet av Torgeir Røyert i Frigg for å bli med i satsingen til Oslolaget som holder til nettopp på Majorstua. Ray Freeman var trener.

– Å få en engelsk trener med fortid i Brann var jo kolossalt spennende. Lokkemiddelet var en brukt Ford 12M som jeg og Morten Haugen kunne disponere for å komme oss til trening. Jeg bodde jo i Bærum og jeg hadde verken bil eller lappen, sier Vidar.

Men Freeman måtte gå og inn kom den ildrøde duoen Egil Olsen og Per Pettersen.

– Ja, jeg visste at Drillo var politisk rød, men det var aldri noe tema i garderoben. Jeg var mer opptatt av at han som spiller var en av de største individualistene, en imponerende dribler. I ettertid er det jo et paradoks at han er den spilleren som passet minst inn i den senere Drillo-stilen. I Frigg var han vel i en overgangsperiode, han innførte ikke Flo-pasningen der, sier Vidar Davidsen om det som senere skulle bli norsk fotballs største trenerlegende ved siden av Nils Arne Eggen.

Eggen hadde han for øvrig også som trener, på OL-landslaget …

– Vidar hadde en veldig løpsstyrke og det var noe nytt i norsk fotball. Jeg husker vi hadde han og Arne Erlandsen på samme lag. Men ingen av dem ville bære målene på trening, de ville vel ha noen privilegier da de ble hentet utenfra, sier Egil Olsen til Dagsavisen.

– Det kan jeg ikke huske, men kanskje vi var litt primadonnaer! Der tror jeg han kanskje husker feil. Jeg har båret mål både som spiller, leder og trener. Men man må løfte riktig, sier fysioterapeut Davidsen.

For han er vel den eneste i VIF-systemet som har vunnet titler i alle posisjonene. Seriemester som spiller i 1981, 1983 og 1984, cupmester i 1980, cupmester som trener i 1997 og cupmester som styreleder i 2002.....

Måtte vekke Odd Iversen

Innimellom dette fikk han 45 landskamper, flest av dem under Tor Røste Fossen på 80-tallet.

Og Davidsen scoret selvfølgelig i debuten mot Finland i 1979 …

– På en samling var jeg den yngste i troppen, og da fikk jeg blant annet oppdraget med å vekke Odd Iversen (landslagets ikoniske spiss, far til Steffen Iversen, begge har spilt i VIF). Jeg entret rommet hans nølende, det var bekmørkt, men inne i hjørnet så jeg bare en rød sigarettglo lyse opp. Stille. “Æ kjæm”, kom det fra senga.

– En av de aller beste fotballspillerne i Norge noensinne, sier Davidsen nå.

Hva som fikk ham til Vålerenga?

Snøball-metaforen

En snøball-metafor fra den daværende markante VIF-leder og frukthandler Tor Jørgensen (”Tomat-Jørgen”). Han spurte Vidar om hvilken snøball ville vokse raskest når den begynte å rulle: I VIF, Frigg, Skeid eller Lyn.

– Jeg gikk rett på. Og visste han hadde rett. Dessuten hadde jeg sett VIF på Bislett noen år tidligere og ble helt fascinert av den breiale stemningen. På Stor Stå var det trøkk i sangen fra ekte supportere. Da fikk jeg lyst på å spille for Vålerenga. Så den overgangen ble enkel.

– Jeg fikk en forespørsel da jeg var 18 år, men jeg syntes det var for tidlig. Dessuten gikk det litt rykter om mye alkoholbruk og dårlige treninger. Men Tor Jørgensen overbeviste meg til slutt. Og det er den viktigste telefonsamtalen i mitt liv. Han ville fornye laget og ha inn treningsvillige folk. Han er faktisk den mest visjonære fotballederen jeg har møtt.

Dermed handlet Vålerenga. 80.000 kroner for Vidar Davidsen og 40.000 for Morten Haugen. En av de største kjøpene i norsk fotball til da. Morten Haugen svarte med å score to mål i cupfinalen mot Lillestrøm i 1980. Snakk om å treffe. Og store penger til Frigg som også solgte Arne Erlandsen til Lillestrøm for 70.000 kroner.

Lønn i gavekort

Vidar Davidsen kjenner de fleste nøkkelpersoner i norsk fotball. Her i minter passiar med Åge Hareide og Erik Soler.

Lønna i VIF? 5000 kroner i måneden. Stort sett i gavekort. Dette var innenfor det såkalte non-amatør-reglementet og erstattet svarte penger.

– Ja, det var mye penger, men vi fikk det altså ikke i cash. Min topplønn i VIF ar vel 9000 i måneden. I gavekort. Det paradoksale var jo at Tor Jørgensen innførte dette for å ha en viss ryddighet i stedet for penger under bordet. Men det var han som ble straffet av NFF, merkelig nok. Mens de fikk fortsette i Bergen og Trondheim og på Åråsen, ja til og med i Mjøndalen …

– Mjøndalen?

– Ja, de gikk liksom for å være så prektige …

– Jeg hadde studielån, så jeg måtte jobbe litt ved siden av. Jeg kjørte blant annet drosje hver fredagskveld. Da var jeg etterhvert blitt litt kjent i byen etter cup- og seriemesterskap, så jeg husker det særlig van noen VIF-supportere som stusset over at de fikk Davidsen som sjåfør. Det ble det noen historier av.

Leif Eriksen (far til Bengt Eriksen) var trener og det ble suksess direkte. Cupgull i 1980 da LSK ble slått på et isete og glatt Ullevaal stadion. Noen av VIF-spillerne gjorde et lurt trekk.

– Et smart hode fikk hentet ut kunstgressko fra Torshov Sport natta før. Skruknotter var sjanseløst på det harde underlaget. Vi hadde vunnet den kampen uansett, men det var et smart trekk da LSK-spillerne skled rundt. Men det største minnet var da spillerbussen kjørte sammen med supportertoget som gikk fra Bislett til Ullevaal før kampen. Det ga en enorsm boost. Jeg brukte det samme trekket som trener med finalelaget i 1997, forteller han om det som endte i Vålerengas første kongepokal.

Davidsens løpsstyrke gjorde noe med VIF.

– Jeg var eldig glad i å trene, tok mange løpeturer på egen hånd. Mens laget trente fem økter i uka, trente jeg to ganger om dagen, forteller han.

Elton John på Bislett

Og fikk medspillere som rett og slett skapte Norges beste lag. Fra Hamar kom brødrene Tom og Pål Jacobsen. Ernst Pedersen (faren til Morten Gamst) ble en klippe i forsvaret som senere fikk selskap av Trond Sollied.

Og da må vi jo lime inn den søte historien som lagkameratene ikke fikk vite noe om. Da VIF slo Sogndal 5–2 på Bislett i en kamp der Pål Jacobsen scoret tre mål, satt Elton John på tribunen. Han hadde kjøpt Watford og rykket opp til det som nå heter Premier League. Han trengte en spiss.

Og inviterte VIFs toppscorer til SAS-hotellet dagen etterpå. Pål Jacobsen kom, fikk en signert LP, men ga klar beskjed om at han kunne ikke flytte fra Hamar. Og slik ble det. Han kunne også bestemme sin egen lønn i Hamar.

– Det visste jeg ikke, men Pål var en fantastisk tilvekst. Vi fikk en målgarantist og det ga en veldig ro i resten av laget. Vi visste at han ville score! Og det gjorde han.

Matchvinner i Lecce

Italia er slått og målscorerne Vidar Davidsen og Arne Larsen Økland feires ved ankomst Torp flyplass dagen etter. Foto: Per Moe/NTB

Så kom Jørn Andersen og ble en enda større målscorer. Vålerengas siste toppscorer i Eliteserien før Vidar Örn Kjartansson. Men Andersen scoret 23 mål på 22 seriekamper, ble solgt til Bundesliga der han ble tidenes første utenlandske toppscorer. Og endte opp i Nord-Korea som landslagstrener. Men det er en annen historie.

– Jørn sto igjen etter hver trening. Han fikk en unggutt til å slå innlegg og banket inn 30–40 mål før han ga seg. Det er en grunn til at noen blir bedre enn andre. Ja, han var litt jålete med egen beautybag i VIF-garderoben, men han var en fantastisk fyr.

I denne perioden fikk også Vidar med seg en av historiens mest spesielle landskamper. Italia-Norge i september 1985 var “bare” en privatkamp i Lecce, men Italia var regjerende verdensmester og skulle ikke tape landskamper på hjemmebane. På tribunene var det 45.000 sjokkerte tilskuere som fikk se Arne Larsen Økland (assist fra Vidar) og Vidar Davidsen som ble norske målscorere.

– Jeg husker ennå hvordan jeg traff den ballen. Etterpå ble vi applaudert av banen av italienerne. Det ble også et minne for livet. Og hjemme var det opprør fordi NRK ikke hadde sendt den på tv. En journalist i NRK (Tor Hammerø) måtte reise ned dagen etter for å hente et videoopptak. Heldigvis dobbeltsjekket han innholdet. Det var feil kamp. Men han fikk med seg den riktige hjem og kamåen ble sendt påfølgende søndag med landslagssjef Tor Røste Fossen som sidekommentator. Spesielt!, sier Vidar i dag.

Bli med til Göteborg

Oppsummert: VIF vant cupen i 1980, serien i 1981, 1983 og 1984, de to siste med svenske Gunder Bengtsson på laget. Da Tor Jørgensen skulle til Göteborg for å snakke med assistenten til Sven-Göran Eriksson, ba han Vidar Davidsen bli med.

– Tor skulle snakke penger, jeg skulle snakke fotball. Og Gunder kom. Også “Svennis” var på noen VIF-treninger for å se hva vi drev med, sier Davidsen.

Vålerenga vant serien i 83 og 84, men ble kritisert for å være for kjedelige. Bislett skulle være en lekegrind, men start-spiss Svein Mathisen kalte den en arbeidsleir og ble sitert på det.

– Det er litt pussig. Vi scoret mest, slapp inn færrest og var stabilt gode. Hva mer kunne vi gjøre? Gunder Bengtsson var ikke noe fyrverkeri utad, kanskje noe lå der.

- Men hva var årsaken til suksessen?

- At vi bygde et fundament i laget som gjorde at vi vant også på dårlige dager. Gunder var nok litt Drillo i forvarsorganseringen. Dessuten spilte vi ofte med høyt press, særlig på smale Bislett, som stresset motstanderne veldig.

På banen kom etterhvert politimann Knut Arild Løberg inn som spiss. I stallen fantes også den senere kjente Skrik-raner Pål Enger.

– Knut Arild kjente gutten fra sin jobb i politiet. Men i Vålerenga var han snill gutt. Men praktisk å ha hvis noen hadde låst seg ute av bilen. Han åpnet den bilen på få sekunder.

Pål Enger fikk aldri fast plass i Vålerengas førsteellever, men i 1994, under åpningsseremonien til OL på Lillehammer, stakk han av med Skrik.

Det verdenskjente maleriet kom til rette.

Vant alt, fikk sparken

Vidar Davidsen og Tore Krogstad feirer cuptriumfen i 1997. Foto:

Alle som opplevde cupfinalen i 1997 glemmer den aldri. “Trikkeligaens” programleder Aslak var en av dem. Vålerenga durte gjennom 1. divisjon (dagens OBOS-liga) og var klare for opprykk tidlig. Men hovedtrener Vidar Davidsen ville ha fullt fokus helt ut. På sommeren hadde klubben vært på Lørenskog og hentet John Carew.

– Vi fikk et tips om at han var i ferd med å signere for Lillestrøm, så da dro John H. Nordbrekken, Øystein Stray Spetalen og Lars Tjærnås (assistenttrener) hjem til ham. Vi fikk ham for en million. Han var uferdig som spiller, men så eksploderte han på høsten og skjøt oss til en ny cupfinale. Vi hadde så stor selvtillit at vi var skråsikre på å slå Godset i finalen også. Det gjorde vi.

Og så måtte Davidsen gå.

– Det var vondt og sårt og veldig vanskelig. Jeg tror de hadde bestemt seg tidlig. Jeg spurte Lars Tjærnås om han skulle overta, og han avviste det. Det var løgn. Jeg tror forklaringen er at laget aldri tapte og de fant ikke anledningen til å si at Tjærnås skulle overta. Også toppet det seg med finaleseier. Jeg har snakket ut med Nordbrekken om dette, men har aldri skværet opp med Lars. Dette er også en del av fotballen, sier han.

Om å passe på Zlatan

5. juni 2001: Vidar Davidsen må tre av som trener for Lyn.

Da måtte Vidar Davidsen ut i markedet igjen og det ble lagt store planer i Lyn.

– Jeg hadde prøvd å få Atle Brynestad inn som investor i Vålerenga, men han ville ikke være investor sammen med andre. Derfor endte det opp med at han kjøpte Lyn. Og han ville eie klubben alene.

Og da kom den usannsynlige historien om at Zlatan Ibrahimovic skulle være aktuell for Lyn.

– Vi kom aldri i direkte forhandlinger med ham, men vi var nær. Jeg fikk tips om at han var veldig markant på Malmö FFs juniorlag og vi tok privatfly ned til Malmö for å møte klubben. Men vi ble advart mot å kjøpe ham fordi han skulle være så vanskelig utenfor banen. Da ansetter vi en mann for å følge ham opp, foreslo jeg. Vi snakket om en pris på ti millioner, men det syntes Brynestad var for dristig. Jeg sa at vi ville fått fireganger’n for ham. Han ble solgt til Ajax for 80 millioner året etter. Jeg bommet med fire …

Trenerkarrieren endte i Strømsgodset før Davidsen gikk inn i TV-studio og kommenterte mesterligaen i 21 år. Samtidig var han leder av NFFs topptrenerkomité der han også kom i kontakt med dagens VIF-trener.

– Hva ser du på Valle nå?

– En spennende utvikling med en profil som jeg har etterlyst lenge. Satsing på Oslo-talenter med sterk link mellom junior/rekrutt og A-laget. Samtidig som man gjør noen få, men sterke signeringer. Det var potensialet som lokket meg til VIF og det er potensialet som gjorde at Fagermo kom nå. Og han har fått til mye på ett år.

– Men de må selge spillere for ti millioner, det kan svekke laget?

– Jeg tror ikke det blir så enkelt. Ja, Osame Sahraoui er et salgsobjekt, men det er mange typer som ligner ham der ute. Men han er en attraksjon i Eliteserien.

Vi må runde av her. Men enda mer detaljer om alt dette kan du altså høre i ukas podkast.

PS. Seriestart mot Rosenborg på Intility søndag 9. mai.

Fakta

*Vidar Davidsen (63) er Vålerengas mestvinnende spiller. Han ble seriemester som spiller i 1981, 1983 og 1984, cupmester i 1980, cupmester som trener i 1997. Da laget også vant cupen i 2002 var han styreleder.

*I tillegg til dette har VIF to seriemesterskap, i 1965 og 2005 og cupmesterskap i 2008.

*Davidsen spilte 46 A-landskamper for Norge, og hadde sin debut 9. august 1979 i en landskamp mot Finland (1–0), der han ble matchvinner.

*Han har scoret fem lands­lagsmål. Han scoret det avgjørende målet da Norge slo regjerende verdensmester Italia 2–1 på bortebane i Lecce i 1985.

Davidsen startet sin spillerkarriere i Bærum, og var så fire år i Frigg før han signerte for VIF i 1980 hvor han spilte i sju sesonger. Senere ble han trener i Bærum, VIF, Lyn, Strømmen, Frigg og Strømsgodset.

I dag er han partner i Colosseum fysioterapi i Oslo.










Mer fra Dagsavisen