Fotballens korona-butikk

Både forbundet sentralt, fotballkretsene og de fleste toppklubbene kommer positivt ut av det året som alle har krisemaksimert. Hele konsernet Norges Fotballforbund (NFF) går med et overskudd før skatt på 45,7 millioner kroner. Tilsvarende tall året før var 5,4 millioner kroner.

Status: Svært god

“NFF-konsernets likviditetssituasjon er svært god”, heter det nøkternt i årsberetningen som ble vedtatt på sist helgs fotballting.

Ved siden av statlig støtte og økende tv-inntekter peker generalsekretær Pål Bjerketvedt på store innsparinger på grunn av manglende aktivitet som en av årsakene til det gode resultatet. Ettersom alle aldersbestemte landslag ble stanset sparte man 20 millioner kroner der.

– Det har vært et utfordrende år, men god økonomistyring i alle ledd, sa han til tingdelegatene.

Men regnskapene viser hvor avhengig man er av støtte utenfra. At de internasjonale fotballorganisasjonene er pengemaskiner, kommer også norsk fotball til gode. Tilskuddene er på samlet 58 millioner kroner fra FIFA (21) og UEFA (37). Hadde Norge kvalifisert seg til fotball-EM kunne man plusset på 100 millioner kroner.

Fotball på tv viktig

[ Dette dryppet på Oslo-lagene ]

Lotteri- og stiftelsestilsynet, som har administrert kompensasjonsordningen ti idretten på vegne av Kulturdepartementet, har overført totalt 62,9 millioner til NFF basert på en rekke forskjellige søknader.

Grunnlaget for slike søknader er at man kan søke om 70 prosent av tapte inntekter minus sparte kostnader. Hver eneste klubb har kunnet søke om dette.

Forbundets såkalte aktivitetsregnskap, som handler spesifikt om avvikling av kamper på alle nivåer, gikk med et overskudd på 15,3 millioner, 22 millioner bedre enn budsjett.

Men det aller viktigste økonomiske grepet i fjor var at man fikk i gang toppfotballen på tv. 68 prosent av forbundets inntekter kommer fra medieavtaler og samarbeidspartnere. Uten fotball på tv ville resultatet endt i krise.

Og det så kritisk ut da seriestarten ble utsatt i fjor. NFF sentralt permitterte ansatte i april og mai og sparte lønnskostnader der.

Også kretsene i pluss

[ Disse fikk mest korona-penger ]

De 18 fotballkretsene, som organiserer den lokale aktiviteten, har fått overført 50 millioner fra NFF sentralt. Det betyr at også disse leddene går med overskudd.

– Er det logikk i dette, har NFF rett og slett fått for mye koronapenger?, spurte Dagsavisen fotballpresident Terje Svendsen da fotballtinget var over.

– Nei, vi har hele tiden hatt dialog med lotteritilsynet slik at vi har vært enige i hva vi kunne søke på. Og vi har holdt oss nøye til de retningslinjene vi har fått derfra, svarte han.

Internt i fotballen har det vært store forskjeller i hva klubbene har fått og hva de har søkt på. Eksempelvis har Rosenborg fått 26 millioner mens Vålerenga endte på 8,5. Dette har sammenheng med forventede publikumstall på henholdsvis Lerkendal og Intility Arena.

TV-fotball i 2021

At norsk fotball også inngikk nye store og langsiktige avtaler med TV2 og Norsk Tipping i fjor, gir utslag på økonomien. Til og med A/S Ullevaal Stadion, som knapt har hatt fotballkamper å arrangere, gikk med solid overskudd.

Da fotballtinget behandlet økonomien kom det ingen innspill om skjevfordeling av midlene.

Nå er seriestarten utsatt også i år, og igjen blir det helt avgjørende for norsk fotball å få i gang seriespillet på øverste nivå slik at man får kampene sendt på tv. Hver TV-sendt kamp i Eliteserien har en cirkaverdi på en million kroner.

PS. Hva toppene tjener? Generalsekretær Pål Bjerketvedt har en åslønn på 2,1 millioner, mens fotballpresident Terje Svendsen har en godtgjørelse på 1,2 millioner.

[ Kaos foran landslagets første VM-kvalifiseringskamp ]