Bård Finne gratuleres med sin første VIF-scoring. Fornøyde lagkamerater er Markus Nakkim, Jonatan Tollås Nation, Abdi Ibrahim og Ivan Näsberg.

Finne og Näsberg skapte noe nytt i VIF

(Vålerenga - Viking 1-0). Bård Finne ber ikke om ballen. Han tar den. Og ble et slags varemerke på nye Vålerenga der han selv ble matchvinner ved første anledning.

KOMMENTAR

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): "Hater, hater, hater Bergen by, ble Bård Finne møtt med da han måtte fram på scenen på Vålerengas kick-off lørdag kveld. Kanskje det ga ham energien han trengte. For den lille bergenseren ble kampens største spiller i det som endte som en positiv serieåpning for Vålerenga på kjølige Ullevaal. Ronny Deila sammenlignet han med Mini Jakobsen. Og har vel et poeng.

Finne kom fra Heidenheim og utdannelsen der vil Vålerenga nyte godt av. Det handler om å ta initiativ, ikke la seg prege av mislykkede forsøk og bare dure på. De tre første VIF-avslutningene var alle signert Bård Finne. Og da ble det jo ganske typisk at banens beste spiller scoret seiersgoalen på hodet. Chippen inn fra Ivan Näsberg var like enkel som den var genial. Og ingen lot seg forstyrre at en skadet Moa lå  inne i feltet da scoringen kom. Det var medisin også for Moa, som ikke kom til særlige avslutningen denne kvelden. Det vil bedre seg. Vi skal ikke døpe Bård Finne til luftens baron ennå. Men det er ikke hver dag han scorer med hodet.

Les også: Deilas klare talehttp://www.dagsavisen.no/sport/deila-jeg-gir-blaffen-i-malsetninger-1.948134

Men det var ikke bare Finne. En av kveldens mest hyggelige VIF-navn var Ivan Näsberg. Venstrebacken spilte sin mest offensive kamp noensinne, og den ekte VIF-gutten som ble utleid til svensk fotball i fjor, vil få et løft under Ronny Deila. Denne kvelden var det offensive som preget ham. Og hans inititiativ ble direkte avgjørende. Jonatan Tollås Nation fikk kapteinsbindet i Christian Grindheims fravær, og han styrte et forsvar som fikk mer enn nok å gjøre. Og ble minnet om at det kanskje er bakover VIF har mest å jobbe med i å ligge samlet. For Viking har kvalitetsspillere som truet VIF. Det må jo ha vært rart for dem å miste sin sentrale midtbanespiller Abdi Ibrahim til motstanderen tre dager før kamp. Og Ibrahim løste den floken godt.

Vålerenga skapte mest på Ullevaal da de festet grepet etter pause, men ble minnet om at alle kamper i Eliteserien blir sannsynligvis svært jevne. Da var det godt å se at keeper Marcus Sandberg også kan være en matchvinner. Så får de takke for at Vikings Patrick Pedersen blåste Vikings eneste store sjanse etter pause høyt over fra ti meter ti minutter før slutt. 

Ronny Deila varslet et mer aggressivt Vålerenga med direkte spill og stor fart. Her var det ikke forbud mot to pasninger bakover, men det er verdt å merke seg at VIF vant kampen uten å få Moa Abdellaoue  i gang. Og i perioder før pause var VIF svake. Det var venstrekanten med Näsberg og Finne som var kveldens beholdnig for de 8559 frammøtte. I fjorårets tilsvarende kamp vant Viking 2-0 uten at kampbildet var veldig annerledes. Det er små marginer i fotball. Og de startet 2017 med å trille Vålerengas vei.

Vålerenga har fått muskler til å styrke stallen og det ble avgjørende for årets tre første poeng. Laget ble plutselig hardt rammet av skader, akkurat da seriestarten kom og Ronny Deila fikk oppleve at fem av seks midtbanespillere plutselig var utilgjengelige. Det har han aldfri opplevd før. Fredagens haste-innkjøp var helt nødvendige. Men han ønsker seg større spillemessige opplevelser med VIF enn denne kampen. Denne kvelden var de tre poengene viktigst for ham og VIF-miljøet.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Viking 1-0 (0-0)

Ullevaal stadion: 8559 tilskuere

Mål: 1-0 Bård Finne (53).

Dommer: Dag Vidar Hafsås, Kolstad.

Lagene:

Vålerenga (4-2-3-1): Marcus Sandberg – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Markus Nakkim, Ivan Näsberg – Herman Stengel, Abdi Ibrahim – Simen Juklerød (Muhamed Keita fra 66.), Ghayas Zahid (Enar Jääger fra 88.), Bård Finne (Daniel Berntsen fra 76.) – Mohammed Abdellaoue.

Viking (4-4-2): Iven Austbø – Claes Kronberg, Michael Ledger, Karol Mets, Kristoffer Haugen – Zymer Bytyqi (Patrick Pedersen fra 67.), André Danielsen, Steffen Ernemann, Michael Haukås (Mathias Bringaker fra 86.) – Kwesi Appiah (Robin Shroot fra 66.), Julian Ryerson.