Sport

Finland: Hoppnasjonen som forsvant

Første nyttårsdag er uløselig knyttet til hopprenn i Garmisch-Partenkirchen. Men hvor er det blitt av finnene?

Av Steinar Bjerkmann

GARMISCH: Janne Ahonen og Finland har dominert hoppuka. Nå er det bare smuler igjen av den en gang så stolte og mektige hoppnasjonen.

Før hoppuka hadde finske hoppere bare tatt 15 verdenscuppoeng på sju renn. Antti Aalto (9) og Eetu Nousiainen (6) kom til den tysk-østerrikske hoppuka helt uten forventninger.

Ingen har vunnet hoppuka flere ganger enn Ahonen. Hele fem ganger gikk steinansiktet til topps i verdens mest prestisjefylte hoppturnering.

Hele 16 ganger har en finsk hopper vunnet sammenlagt. Det er best sammen med Østerrike og Tyskland. Norge har til sammenligning bare vunnet hoppuka ti ganger.

– Jeg tror det vil ta lang tid å få finsk hoppsport på kartet igjen. Det krever mye mer enn å få inn en trener med bra kompetanse fra utlandet. Andreas Mitter er en god trener. Han har samme utdanning og bakgrunn som meg fra skigymnas. Han er dyktig, men jeg tror det er altfor mye som er feil med systemet i Finland, som igjen gjør det vanskelig for han å endre på ting. Det tar tid, og det spørs om han får lang nok tid, sier Norges landslagssjef Alexander Stöckl.

Landsmannen Mitter har fått jobben med å gjenreise finsk hoppsport, men selv ikke comebacket til Janne Ahonen har klart å gi noe løft.

Nå kommer Stöckl og sportssjef Clas Brede Bråthen med en advarsel. De sier den finske nedturen like gjerne kunne rammet norsk hoppsport.

– Det er ekstremt viktig at vi fortsetter å levere gode skihoppere og gode hopparrangement. Vi må sørge for å være en viktig del av hoppsporten, ellers skjer det samme med oss som Finland. Det er viktig for oss å ha muligheten til å kunne satse nok på de utøverne vi har. Vi må ha nok penger til å drive profesjonelt. Vi må ha gode renn på norsk jord og beholde Raw Air. Den turneringen har en ekstrem høy markedsverdi og er det som holder liv i norsk hoppsport, poengterer Stöckl.

Mangler penger etter dopingskandale

Og nettopp mangel på penger er en viktig forklaring på at finsk hoppsport er helt ute av det – vinter etter vinter.

– Det er en kjempe i hoppsporten som ligger fullstendig nede. Det er noe alle vi som elsker hopp og historie synes er trist. Det bør være et varsku. Vi var ikke så langt unna å ende opp der vi heller tidlig på 2000-tallet, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen alvorlig.

Nedturen startet på mange måter da finsk skisport ble avslørt for omfattende doping under VM på hjemmebane i Lahti i 2001.

– Hele økonomien i det finske skiforbundet fikk en knekk. Hoppsporten klarte å holde seg høyt oppe til 2008/2009, men på en eller annen måte klarte man ikke å bevare og forvalte den posisjonen som finsk hoppsport hadde. De klarte ikke å unngå å ende der de ligger nå, som vel ikke er så langt unna der Sverige var på slutten av 1990-tallet. Og Sverige er helt borte, sier Bråthen.

Dro til Finland for å lære

Han illustrerer den finske nedturen med hvor vanskelig det er for Finland å få arrangere verdenscuprenn. Selv skimetropolen Lahti er ikke lenger noen selvfølge på den internasjonale hoppkalenderen.

– Takket være Norge, er ikke Norden blitt en utkant i hoppsporten. Akkurat slik som Finland reddet oss fra 1997 til 2002, men det er viktig at vi tar beslutninger framover som sørger for at vi ikke ender i samme situasjon. Når Finland, som kanskje er den største nasjonen i hoppsportens historie, kan falle, er det utrolig arrogant av meg å påstå at vi ikke kan gjøre det samme.

– Da jeg tok over som hoppsjef i 2004, var det første jeg gjorde å dra til Finland for å lære. Jeg var fersk og det var fryktelig mye vi ikke kunne. Du så en nasjon halvannen flytur unna Norge som vant alt. Jeg sendte juniorene våre dit for å trene mot deres talenter. Det er ikke akkurat noe tema lenger, sier Bråthen. (NTB)

Mer fra Dagsavisen