Sport

Fikk krass OL-kritikk

På 2000-tallet har Norge prøvd seg på fire OL-prosesser. Det har blitt med ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen). Tre norske OL-søknader på 2000-tallet er stoppet.

  • OL 2014: En kamp mellom norske byer endte med at Tromsø søkte om OL. Regjeringen skrinla til slutt søknaden.
  • OL 2018: Tromsø var igjen søkerby. Nå var det Idrettsstyret som til slutt vendte tommelen ned.
  • OL 2022: Høyres stortingsgruppe sa til slutt nei til Oslo.

Organisering

I går fikk idrettspresident Børre Rognlien overrakt «Evalueringsrapport om norske OL/PL-prosesser» evalueringsutvalgets leder, professor Oddvar Johan Jensen.

Når det gjelder den mislykkede Oslo-søknaden, sier Jensen til Dagsavisen:

– Det må være en skikkelig organisering før man starter selve prosessen.

Det han savner var at det var en enhetlig organisasjon som representerte alle de involverte partene. Idretten, statlige og kommunale myndigheter måtte føle et eierskap til en slik organisasjon.

Oslo kommune ønsket i stedet å kjøre prosjektet gjennom sin egen Oslo 2022-etat.

Mer kritikk

Dette med en enhetlig organisasjon er grunnkritikken. Men så kommer det andre kritiske punkter som trekkes fram.

– I en slik prosess må idretten være lydhør mot kritikk og motforestillinger, sier Jensen.

Idretten har vært for lite villig til å ta inn over seg motforestillinger som dukket opp.

– Dessuten viser det seg å være krevende å skape oppslutning om én kandidat etter først å ha vært gjenom en bykamp mellom (Lillehammer og Tromsø i 2014 og Oslo, Trondheim og Tromsø i 2018), fortsetter Jensen.

– Og da var ikke NIF tilbudt noe eierskap til lekene.

Games in the city

Rapporten er også kritisk til at OL 2022 ble for Oslo-sentrert. Dette toppet seg blant annet med folkeavstemning bare i Oslo når OL skulle være et nasjonalt anliggende. I tillegg kom den sterke motstanden i Nord-Norge.

Oddvar Johan Jensen mener også at idretten kunne vært bedre forberedt på å møte den kritikken som kom mot Den Internasjonale Olympiske komité (IOC).

– Og så hadde vi Sotsji-OL som ble framstilt til å koste 350 milliarder kroner. Men OL kostet jo ikke det. Disse 350 milliardene var et resultat av en regional satsing, mener Jensen.

Langrennsjentenes sørgebånd og IOCs reaksjoner spilte også inn.

Mer fra Dagsavisen