Fagermo: – Løper du ikke, speller du ikke for meg

VALLE (Dagsavisen): Vi sitter i det han kaller det aller helligste. Vålerengas trenerkontor i etasje 0 på Intility Arena.

På den store tavla på endeveggen er det mange tall, piler og bokstaver.

– Jeg var litt i tvil om jeg skulle slippe dere inn her, gliser han.

Løpe, løpe, løpe

For her analyseres enkeltspillere, her får vi dataene som gjør at han kan si:

– I løpskraft og intensitet i spillet var Vålerenga et nedrykkslag i fjor. De var langt bak spillerne i Odd. Her var det spillere med 300 meter sprint i kamp, tilsvarende tall i Odd og Bodø/Glimt var 700 meter. Odd ble firer og Glimt tok sølv.

Men han legger raskt til:

– Men ikke for å diskreditere Ronny (Deila). De trente annerledes, og det er fair. Men jeg har jobbet mye med treningskulturen. Er man så heldig å spille i Eliteserien må man ta konsekvensen, skal du være toppidrettsutøver så er du det 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Mentalt har norske fotballspillere masse å lære. Ja, jeg krever mye. I Eliteserien kan du komme langt hvis du løper som faen og er godt organisert. Vi får begynne der, sier han.

Stor kontrast

Vi er tre dager unna seriestart, Dag-Eilev Fagermo sitter i lyseblå skjorte, er sommerbrun og ler mye, særlig når forbipasserende ute i gangen slenger passende kommentarer.

Han har kommet til Vålerenga og Majorstua (der han bor) fra en tolv år lang tilværelse som trener i Odd. Han bodde ikke i Skien, men på Akerhaugen, en svært landlig plass, særlig sammenlignet med Majorstua.

– Da jeg var trener i Godset pendlet jeg. Det er jeg blitt for gammal til. I Vålerenga er jeg på jobb hele tida, da må jeg bo i nærheten.

Les også: Kwarasey på vei ut?

Noen kaller ham et tordenvær av en trener, og han kan være det ute på feltet hvis han ser spillere som ikke yter.

Sjøl var Fagermo en ganske lovende fotballspiller i Raufoss, men slet med gjentakende akillesproblemer.

– I dag hadde man løst det med eksentrisk trening, men ingen visste noe om det da, sier han.

Mange opprykk

Så allerede som 16-åring prøvde han seg som trener. Han er nesten besatt av jobben og hva den innebærer.

– Jeg er oppvokst på Raufoss og jeg startet med et lokalt lag som het Kladno. Vi fikk fram Pål Strand, som senere spilte i Lillestrøm. Så flyttet jeg til Telemark og trente mitt første lag der i Gvarv. Da jeg skjønte at jeg ville satse på treneryrket startet jeg med jentelaget til Kjapp. Jeg trente dem fra tredje til første divisjon. Vi var så gode at vi til og med fikk Sportsrevyen på besøk på det lille stedet Nordagutu!

– Jeg tror jeg er den eneste, kanskje ved siden av Lars Tjærnås, som har rykket opp med lag fra 6. divisjon til Eliteserien. Men det må du dobbeltsjekke.

– Har du rykket ned?

– Aldri, kommer det lynkjapt med hans hese røst.

– Jeg har aldri fått sparken heller. Det var kanskje derfor jeg måtte hit!

Etterfulgt av en like hes latter. Men vi skjønner at dette skal aldri skje.

Les også: VIF-laget som scoret på alt

Kontrollfrik

Vålerenga var fire poeng fra nedrykk i fjor. Men slik tenker ikke Fagermo.

– Hvis du blir her i tolv år, er du 65 år?

– Da blir det i så fall min siste trenerjobb. Nesten ingen klubbtrenere er over 60 år. De orker ikke. De blir landslagstrenere, for da har du ikke det daglige kjøret.

– Men det kjøret vil du ha?

– Jeg besøkte Åge Hareide da han var Malmø-trener. Vi snakket om dette. Jeg er jo kontrollfrik og da jeg trente Godset kjørte jeg alt, fra oppvarming til kamp. Det går jo ikke over tid. Du må ha flere på feltet, spillerne kan ikke bare høre én stemme hele tida.

Han ser ingen grunn til at Vålerenga ikke skal være et topplag i Norge. Forutsetningene er der.

Les også: Midtstopperen som forsvant

– Da jeg vokste opp på 60-tallet var det fire Oslo-lag i øverste serie, som besto av ti lag?

– Slik burde det vært fortsatt. Oslo er av Europas svakeste hovedsteder i fotball. Er det noe med fotballinteressen her? I Norge er interessen stor, det er bare Skottland som har høyere snittall i forhold til befolkningen. Jeg vil at Vålerenga skal bli et lag som ikke er avhengig av å ligge i toppen for å samle folk, men være et lag som folk blir glad i og vil støtte uansett. Men vi skal kjempe i toppen også!

Over til Leeds

Vi spoler tilbake til Raufoss, til tida da denne guttungen var seks år og den lokale fotballen ble organisert i gatelag.

– Vi hadde gatelag med rare navn. Jeg bodde i Leeds på Raufoss. Det het laget vårt. Andre spilte på Ajax. Da måtte jeg selvsagt bli Leeds-supporter, forteller han.

Og det brakte ham selvsagt også til besøk hos dagens Leeds-trener Marcelo Bielsa, som er i ferd med å føre klubben tilbake til Premier League.

Nå var ikke Fagermo der som Leeds-supporter, men som profesjonell trener på jakt etter mer kunnskap.

– Alle treningene hans er kamplike. Han driver ikke med øvelser fordi de er morsomme for spillerne. Neste kamp er alltid i fokus. Jeg har innført noen Bielsa-øvelser her.

– Et eksempel?

– Angrepsspillere og midtbanespillere må avslutte slik som de oftest gjør i kamp. Forsvarsspillere må klarere foran, de må ha repetisjoner på situasjoner de opplever i kamp. Er du back, jobber du med de tingene som er relevante for back. Men på en trening hadde Bielsa 26 forskjellige øvelser, det er litt for mye for meg.

Les også: Aperopet: Seriestart foran tv

Marcelo Bielsa er ikke mannen for small talk. Han snakker knapt med spillerne sine. Slik er ikke Fagermo.

– I sesong har spillerne i Leeds aldri fri. Slik er det i Liverpool også. Ikke én eneste dag fri. Den kulturen har vi ikke i Norge.

– Kan vi få den?

– Problemet i Norge er at det ikke trenes godt nok i alderen 6–16 år. Spillerne er ikke robuste nok når de kommer opp i A-lagsalder. Mange tåler ikke den treningen som kreves. Der har vi en vei å gå. Og derfor har jeg lagt om styrketreningen her. Vi trenger ikke bodybuildere, du må ha styrketrening som er relevant for fotball.

Læringen fra Rosenborg

Fagermo har analysert alle målene Vålerenga slapp inn i fjor. Hans konklusjon er at det skyldtes manglende løpskraft. Spillerne løp ikke hjem.

– Det aksepterer ikke jeg. Jeg så det litt i 2. omgang i den siste treningskampen mot Bodø/Glimt (seier 1–0). Alle angriper, alle forsvarer seg. Verre er det ikke.

– Hvorfor 4-3-3?

– Det er Nils Arne Eggen. Ferdig snakka. Og Drillo. Fordi hans 4-5-1 ikke er så langt unna når det gjelder spillestil. Jeg besøkte Eggen og Rosenborg da de regjerte. Jeg har snakket mye med begge, sier han.

Og forteller om da han uanmeldt møtte opp på treningsfeltet til Rosenborg på 90-tallet. Eggen visste ikke hvem han var.

Da det smalt mellom to spillere ute på feltet og de begynte å krangle, snudde Eggen seg smilende til den ukjente observatøren: – Nå er det moro her!

Da Telemarkshallen ble åpnet med kamp mellom Rosenborg og Vålerenga var Fagermo en slags vert for Rosenborg. Fagermo var trener i Skarphedin, som eier Telemarkshallen. Han fikk sitte bak RBK på benken.

– Da lærte jeg hva en overgang var. Da Rosenborg fikk ballen skulle de sette maks fart framover. Men Tom Kåre Staurvik ble stående stille på midten. Eggen skjelte ut Tom Kåre hver gang for manglende løp. Det var flott læring det og!

Før jul satt han i tre timer med "Drillo" for å diskutere forsvarsspill. På forbundets D-kurs hadde Fagermo Rosenborgs (og landslagets) Bjørn Hansen som sensor. Og hadde kontakt i mange år etterpå.

– Så jeg har den kulturen i huden.

– Men du sa nei sjøl da du fikk tilbud derfra i 2014?

– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg fikk tilbud, men jeg fikk en henvendelse. Og hadde kanskje fått et tilbud hvis jeg hadde sagt ja. Jeg hadde et godt lag i Odd og jeg tenkte hvorfor skal andre høste den jobben jeg har gjort? Også må jeg leve et liv også. Å bo i Trondheim med tolv grader på det varmeste, det gidder ikke jeg. Så det har aldri vært noen drøm å trene Rosenborg.

Fra Akerhaugen til Majorstua

Det er varmere i Oslo (og også i Trondheim) akkurat nå. Men Fagermo har bodd på det lille stedet Akerhaugen siden 1985. Altså i 35 år.

– Et fantastisk sted helt nede ved vannet. Det er et familiested som jeg aldri kan selge. Hadde jeg hatt den beliggenheten inne i skjærgården her hadde jeg ikke trengt å trene et fotballag. Men det er moro å bo i Oslo uten at jeg kommer til å bruke byen så mye. For jeg kommer til å jobbe mye når jeg er her.

– Du sa du taklet tap dårlig. Hvordan løser du det?

– Dattera mi tok et oppgjør med meg ved middagsbordet på en tirsdag etter at vi hadde tapt søndag. Pappa, det er ikke VI som har tapt, det er DU som har tapt. Det beste er å komme tilbake på jobben, til spillergruppa så raskt som mulig, prate ut og bli ferdig med det. Derfor så trener jeg alltid dagen etter kamp. Enten vi vinner eller taper så må du bli ferdig og komme deg videre. Jeg takler det dårlig, men i Vålerenga skal man hate å tape. Og det gjør jeg,

Tirsdag er det seriestart borte mot Sarpsborg08. Vi vil få se et VIF-lag som løper og jobber hardt.

– Gjør du ikke det, speller du ikke for meg, avslutter Dag-Eilev Fagermo.

FAKTA

Navn: Dag-Eilev Akerhaugen Fagermo.

Født: 28. januar 1967 i Bærum. (53 år)

Klubber som spiller: Raufoss, Kjapp, Snøgg.

Klubber som trener: Kjapp (kvinnelag), Skarphedin (1995–2002), Pors Grenland (02–05), Notodden (04–05), Strømsgodset (06–08), Odd (08–20), Vålerenga (20–).

*Kåret til årets trener i Eliteserien i 2014.

*Har vunnet ligaer og rykket opp med Kjapp, Skarphedin, Pors Grenland, Strømsgodset og Odd.

*Kamper i Eliteserien (med Strømsgodset og Odd): 502 kamper, 257 seire, 102 uavgjort, 143 tap, seiersprosent på 51,2.