Ørjan Nyland sitter på gresset og ballen ligger i mål bak ham. Slik så det ut fem ganger i Zagreb lørdag kveld. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Ett ord er dekkende: Avkledd

Det er ikke så mange landskamper i Europa som ender 5-1 lengre. Kroatia - Norge gjorde det. Og det kan forklares. Ikke bortforklares.

KOMMENTAR: Reidar Sollie

Resultatet var verre enn prestasjonen. De som driver med fotball for å finne utviklingsmuligheter, må aldri slutte å se bak resultatet. Men resultater lyver ikke. 1-5 er det største norske nederlaget i en kvalifiseringskamp på 30 år. Det var da Danmark slo Norge 5-1 på Ullevaal og gikk til VM i Mexico i 1986. Åge Hareides tilbakespill er blitt stempelet på den kampen. Men hva skjedde i Zagreb?

I ti minutter så vi det Norge som landslagssjef Per-Mathias Høgmo ønsker å vise oss: Et aggressivt Norge som jakter ballen uansett hva motstanderen heter. Som presser høyt og jager ballfører. Som vil ha ballen selv og skape noe med den. Selvfølgelig er det vakre tanker. Selvfølgelig overrasket det Kroatia. Men er det naivt? Jeg er redd diskusjonen starter der. Skal vi tenke utvikling, utvikling eller resultat, resultat? Debatten er en gjenganger. Og når resultatet ender 1-5 har den ene parten mye å forsvare.

Neida, dette var ikke kampen vi skulle vinne. Hvis vi tolket Høgmo rett var også denne kampen en øvelse i det Norge vi skal få se i EM-sluttspillet i 2016. Et nytt Norge med ballen i laget. Men skal den formelen lykkes, er det to åpenbare mangler i det norske laget. Vi har ingen spiss og vi har ingen keeper av verdensklasse. Det må sannsynligvis et norsk lag ha for å kunne komme seg til mesterskap. Ørjan Nyland gjorde ingen åpenbare keepertabber. Han hadde en flott redning. Men han slapp inn fem mål der en klassekeeper kanskje hadde stoppet tre av dem.

Det er lett å skjønne de litt rare reaksjonene fra de norske spillerne etterpå. For dem som ikke har sett kampen og bare ser resultater (og det er det store flertallet), er det vrient å skjønne når Per-Mathias Høgmo sier han var fornøyd med veldig mye. Og at Norge leverte en sterk 1. omgang. Norge skapte ikke en eneste målsjanse før pause. Da Tarik Elyounoussi satte et straffespark i stanga var det Norges første skudd fysisk på mål i kampen. Etter det skapte Norge flere store sjanser. Men da var kampen avgjort. Og Norge scoret kke. For Norge har ingen kraftspiss i front lengre.

Laguttaket var offensivt og dristig. Og det fungerte lenge. Men som Egil Østenstad twitret etter kampen: "Det blir litt juniorpreg over det hele. Men: vi har et godt juniorlag. Og det er tross alt bedre enn et dårlig seniorlag".

Martin Ødegaard og Mats Møller Dæhli fikk for første gang spille sammen og de viste i glimt hva det kan føre til. Ødegaard jaget ballfører som han sjelden har gjort før, men det var først da han kom rettvendt ute på høyrekanten etter pause at han kom til sin rett. Problemet var at dette hadde lite å si for kamputfallet. Kroatia hadde de avslutningene Norge manglet. Kroatia skapte ikke stort mye mer enn Norge. Men de scoret fire flere mål. Det er utklassing.

Vi startet med å si at resultatet var verre enn prestasjonen. For Kroatia var det omvendt. For dem var prestasjonen verre enn resultatet. De skjemtes nesten etterpå. For dette var kampen der Kroatia vant 5-1 uten å briljere, uten å spille ut motstanderen. Det er riktig obsertvert det også. Slik endte en fotballkamp der alle var ganske misfornøyd. For kroatene tok seieren for gitt. Så stor er forskjellen.