Et VM i stjerneregn

RIO DE JANEIRO (Dagsavisen): Det ble magiske minutter på mektige Maracana. Det som er kalt fotballens mekka var erobret av argentinere. Og de ventet bare på at nasjonens store lille sønn skulle gjøre det han er til for. Langt ut i annen omgang kom øyeblikket alle ventet på. På beste, magiske Messivis. At han mislyktes med mye før pause var glemt. Det var som et skred løsnet. Lydnivået eksploderte til et nivå som gjorde at vi lurte på om arenaen ville bli stående. Hvordan hørtes det ut her i 1950 da det var dobbelt så mange her?

Dermed har også Lionel Messi presentert seg. Nå har vi sett Neymar, Oscar, Robin van Persie, Arjen Robben, Andrea Pirlo, Didier Drogba  og mange andre i fotballens største stjernegalleri presentert seg. Dette er scenen de vil vise seg fram på. Og når scenen heter Maracana kan den ikke bli større. Men hvem kommer hit søndag 13. juli. Neymar og Messi?

På vei inn til gårskveldens historiske kamp mellom Argentina og Bosnia-Hercegovina: Før supporterne har kommet er det fullt av lokale joggere rundt Maracana. En av dem roper: – De løper så fort i VM at vi må løpe litt vi også. Hun har et poeng. Fotball-VM har vært en eksplosjon i fart, skudd, kontringer og løpsstyrke. De første ti kampene har gitt det høyeste scoringssnittet siden VM i Sverige i 1958. Onde tunger vil si at da var ikke forsvarsspillet oppfunnet.

Det er oppsiktsvekkende at så mange eldre spillere har slått til i den grad samtidig. Didier Drogba er 36 år gammel og på hell. Trodde vi. Han kom inn i kampen mot Japan og snudde hele oppgjøret bare ved sin tilstedeværelse. Andrea Pirlo spiller sitt siste mesterskap som 35-åring. I en vidunderlig kamp mot England var han hovmesteren. Den første scoringen regisserte han uten å være nær ballen. Han avsluttet kvelden med å sende et prosjektil av et frispark i tverrliggeren. Han styrte 108 pasninger i løpet av kampen, 103 av dem var presise. Kvalitet kaller man sånt. Arjen Robben satte uoffsiell verdensrekord i spurt med ball i overkjørselen av Spania i VMs mest forbløffende kamp. Han løp i 37km i timen, det høyeste FIFA har registrert på sine målinger. Og gudene skal vite at FIFA kontrollerer det meste.

Og nettopp løpsstyrken har vært det mest slående så langt. Selv England fosset fram i sine hederlige forsøk på å nedkjempe Italia. Raheem Sterling fikk sjansen fra start og viste at laget nordmenn flest er så ekstremt opptatt av, også har en fremtid. De unge Liverpool-gutta leverte. Nederland er nevnt, Oscar var blendende for Brasil og selv nederlagsdømte Costa Rica ga oss noen fartsopplevelser som har gitt dette VM en egen dimensjon. Høy fart i lengderetningen har vært Vms melodi. Med unntak av Italias velberegnende og velkjente måte å spille på. Bunnsolide og rolige med ball, eksplosive når de må. Andrea Pirlo og Daniele de Rossi styrer en midtbane der feilpasninger er unntaket.

Men ingen lag har løpt fortere enn Chile. Og det er når vi ser slike lag i aksjon vi undres: Har vi en eneste norsk spiller i dag som kunne matchen farten? Chile har rendyrket høyt tempo i mange år som en del av sitt særpreg. Lykkes dette laget i VM vil det skape skole på mange treningsfelt. Egil «Drillo» Olsen har forsåvidt etterlyst det lenge. Han vil ha norske spillere som spurter i angrep, ikke jogger. Det har han ikke fått ennå. Så er heller ikke Norge med i VM.

Vi sitter altså i det som kalles fotballens tempel og skamroser et VM som ennå ikke har sluppet sine aller største stjerner løs. Lionel Messi kom i natt og i kveld rulles den rød løperen ut i Salvador igjen. Tyskland mot Portugal. Cristiano Ronaldo mot Bayern München-maskineriet og toppscoreren fra forrige VM, Thomas Müller. Arena Fonte Nova ga oss forestillingen Spania - Nederland for noen dager siden. Salvador er byen portugiserne tok først da de invaderte og kolonaliserte Brasil. I kveld kommer de igjen med et helt annet fokus. Og da er det enda en dag igjen til det mest opphaussede europeiske laget, Belgia, har presentert seg.

Målfestene vi har fått har også gjort fortsettelsen dramatisk mye mer spennende. Spania har fått kniven på strupen. Og når 1-5 skal rettes opp er det kanskje VMs raskeste lag de skal møte. Chile har potensial til å bli VMs sensasjon. Onsdag kan de i praksis sende den regjerende trippelmester (EM, VM, EM) ut av hele moroa. På Maracana selvfølgelig. Og torsdag får vi altså det pussige scenariet at toppscoreren i Premier League og toppscoreren i Liverpool, Luis Suarez, kan sende sin lagkamerater fra England med Steven Gerrard i spissen, hjem på første klasse. Taperen av Uruguay - England er ille ute. De spiller i en pulje som består av tre tidligere VM-vinnere. Også det er historisk.

Kanskje VM roer seg noe. Kanskje innledningen var i overkant optimistisk. Når begynner lagene å spille på resultat? Vi vet ikke. Etter at en rekke kamper har endt med at laget som har tatt ledelsen i kampene, har tapt, er mye snudd opp ned. Det vil sannsynligvis ikke fortsette. For statistikken viser det motsatte.

Det bygger seg opp til kamp på Maracana igjen. Lyseblå argentinske fotballtrøyer preger gatebildet. Noen få bosniere er også å se, dette VMs eneste debutant. De har det omtrent som Norge hadde det foran VM-comebacket i 1994. Etterhvert blir det flere gule trøyer. Neymar er navnet på ryggen på de fleste av dem, likeså noen gamle helter som Romario, Socrates og Garrincha. Ikke Pele, men Garrincha. For dem godt over femti er han det største fotballnavnet her. Den halte spilleren som døde 49 år gammel, alkoholisert og nedslitt. Navnet hans bæres videre. Og i morgen er Brasil i gang med runde to. Vi har den fortsatt ikke som VM-vinner. Skyggen til Andrea Pirlo er for sterk.

Men da kvelden var over var ikke Maracana gul lenger, den var lyseblå. Og vi har en sterk følelse av at dette argentinske laget vil vokse seg inn i mesterskapet. I går var ett magisk øyeblikk nok. Det kom fra hovedpersonen. De har mange birolleinnehavere som tåler rampelyset også. Her kommer det mer. Mye mer.