En sosialdemokratisk vinnerskalle

For andre gang er Ståle Solbakken ansatt som norsk landslagssjef, og denne gangen er det sant. Det var det egentlig sist også da han skulle overta for vikaren Egil «Drillo» Olsen i 2012. Men plutselig kom Köln i Bundesliga seilende og hele prosjektet ble utsatt.

Siden har det vært mer eller mindre vedtatt at før eller siden overtar Ståle Solbakken som landslagssjef, til og med Lars Lagerbäck var enig i det. Overraskelsen er at det skjer samme dag som trekningen for kvalifiseringen til fotball-VM i Qatar, 7. desember. Å få Norge til VM igjen, i tidenes mest omstridte arrangørland, blir Solbakkens første store oppgave.

Hva landslaget får? En 52 år gammel sosialdemokrat med utpreget vinnerskalle. Fotballutdannelsen han fikk i Grue, der faren Svein var drivkraft og samlingspunkt både på og utenfor banen, har vært avgjørende for hele den lange reisen siden. Ikke til erkerival Kongsvinger, men i stedet til arbeidermiljøet i Hamar og HamKam, deretter til Lillestrøm før han reiste ut i verden og endte opp som en både død og levende legende i FC København. Det han opplevde der i høst ved sjokkerende nok å få sparken, var hans tøffeste opplevelse som fotballtrener. Men det åpnet samtidig for den åpenbare veien videre til det norske landslaget.

Tirsdag 13. mars 2001 falt han om på FC Københavns treningsfelt. Hjertet stanset. «Ståle Solbakken var klinisk død, men ble gjennopplivet», sa overlege Anders Kirstein Pedersen fra hjertemedisinsk avdeling på Skejby Sygehus til danske aviser dagen etter. Det ville ta noen dager før det ble avklart om han ville få varige mén. 20 år etterpå, i mars 2021, skal han lede Norge i den første kvalifiseringskampen til Qatar 2022.

Ståle Solbakken, som så ut som han «spilte med håndveske» som noen av oss skrev, tok overraskende fort kommandoen på Lillestrøms midtbane fra 1994. Han spilte seg inn i Egil Olsens landslagstropp, der han ble sett på som annetvalget bak Kjetil Rekdal som ankerfeste. Men han markerte seg ikke bare som spiller, trenerskallen var tidlig tydelig også ute på banen. Det klareste eksempelet var da han blandet seg inn i coachingen til Drillo i den berømmelige VM-kampen mot Brasil i 1998. Da Egil Østenstad skulle innpå etter pause, grep Solbakken inn og ville ha Jostein Flo i stedet. Og slik ble det.

Det blir en betydelig kontrast på sidelinja når Norge går fra sindige Lars Lagerbäck til den betydelig mer temperamentsfulle Ståle Solbakken. Han kan bokstavelig talt eksplodere, både på sidelinja og i garderoben. Han har innrømmet at det kan være et problem. Det matcher hans politiske ståested på venstresida. For fotball er samhandling, lagånd og invidualisme i Solbakkens hode. Det er derfor han synes lagbygging av individualister er det mest spennende han kan drive med.

Mange mener han overtar Norges mest spennende landslag noensinne. Med Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland skal han bygge laget rundt to verdensstjerner. Han vet selv potensialet. Samtidig har han fulgt norsk og internasjonal fotball fra sin base i København. Hjertet er i  HamKam der ironisk nok hans største konkurrent på landslaget, Kjetil Rekdal, nå er trener. Senest i høst har vi sett Solbakken på norske 1.-divisjonskamper. Han kjenner alle sider av norsk fotball.

«Vi misslyckades med att vara bäst när det gäller», skrev Lars Lagerbäck i sin pressemelding torsdag. Han fikk rett og slett sparken, på godt norsk. Han avsluttet sin norske landslagskarriere ved å sitte i hjemmekarantene etter hans rareste opplevelse med et landslag noensinne. Laget ble nektet å reise til bortekampen mot Romania i november.

Ståle Solbakken vil være best når det gjelder. Men først må det bygges et lag. Og en lagånd. Utgangspuntet er åpenbart lyst. Han tas i mot med åpne armer.