En klubb i krise

Nå står vi overfor en som faktisk kan forandre klubben for all evighet.

Hvordan skiller dagens krise seg fra de andre økonomiske krisene i Vålerengas historie? La meg prøve å forklare dette fra mitt supporterperspektiv. La meg påpeke at dette er rent anekdotiske observasjoner, farget av min relasjon til personer jeg har snakket med om dette. For ordens skyld, det handler om Vålerenga Fotball Elite, som brøt ut som en adskilt del etter krisen i 2014 for å sikre at bredden ikke lenger skulle rammes av herrelagets økonomiske problemer.

Ikke overraskende, korona har en rolle. Pandemien er grunnen til mye økonomisk uro. Men ser vi forbi unntakssituasjonen, ville vi uansett slitt nå. Grunnen til det er vår rike onkel, Tor Olav Trøim.

Kommentar: «Det var dette vi, og antagelig Fagermo, ville se mer av» (Dagsavisen+)

Siden 2014 har klubben sagt at Vålerenga skal bli økonomisk uavhengige av Trøim, men samtidig har klubben gjort seg stadig mer avhengig av ham. Underskuddene dukker opp hvert år selv om klubben tilsynelatende skal drives gradvis mer fornuftig, og Trøim har betalt. Tankegangen er forståelig. Pokker, driti oss ut igjen. Heldigvis har vi onkel der til å redde oss. Og Trøim har vært hyggelig han, gang på gang. Det kan vi være glade for, eller?

Her blir det kinkig. I sin sjenerøsitet har Tor Olav Trøim samtidig tilegnet seg betydelig makt over klubben. Jeg må påpeke at jeg ikke tror Trøim har onde hensikter i sin støtte til Vålerenga, men historien viser at makt avler makt. Husk at fyren kommer fra en forretningsverden svært få av oss forstår, der hensynsløshet lønner seg. I sin rolle som klubbens velgjører har Trøim satt krav til bærekraftig drift fra klubbens ansatte. Høres fornuftig ut, men samtidig har Trøim en historie med å legge seg opp i både spillerkjøp og treneransettelser, og lansert flere storsatsinger. Faktorer som har gitt klubben betydelige økonomiske forpliktelser den ikke kan dekke uten hjelp fra onkel. Legg til at han ofte har truet med å kutte sin støtte dersom han ikke blir hørt.

Les også: Vålerenga og norsk fotball kringkastes til hele Europa

Hvorfor har ikke klubbens ledere stoppet denne utviklingen? Vel, de som har prøvd har blitt slitt ut. Jeg tror det ikke er så lett å si nei takk til økonomiske løfter når du holder på å møte veggen selv, eller så hvordan det gikk med dine forgjengere.

De eneste som har sagt nei i alt dette er faktisk vi supportere. Tilbake til 2014 satte Trøim et krav om at resten av oss skulle bidra like mye som ham for å redde Vålerenga. Tilsynelatende etterlyste han handling fra alle som elsker VIF. Men i kulissene presset han på for å tømme Klanens ikke ubetydelige krisefond. Noe som ville fjernet supporternes mulighet til å være klubbens redningsplanke i framtida. Ære være klansstyret som ikke lot seg presse, for det krisefondet ser svært nyttig ut nå. Hvis du ikke er oppdatert: I dag sliter Tor-Olav Trøim selv økonomisk og kan ikke lenger regnes som klubbens redningsmann.

Alt dette er min subjektive oppfatning av situasjonen der jeg har prøvd å dra min egen slutning. Jeg tror ikke Trøim er en ond mann, men for å sette ting i perspektiv. Dersom noen redder Trøim i hans nåværende situasjon vil de garantert ha meninger om hvordan forretningene hans drives framover.

Så hvordan skal vi redde VIF? Dessverre er mange fortsatt påvirket av permitteringer og arbeidsplasser som ikke lenger finnes. Men har du økonomien på plass har jeg noen tips. Å kjøpe billett til kampene blir jo vanskelig siden man ikke kan ha publikum. Forhåpentligvis åpner man muligheten for å kjøpe fiktive billetter, i tillegg til den pågående aksjonen med å kjøpe billetter til medisinsk personell. Ikke krev pengene tilbake for sesongkortet ditt. Kjøp de nye draktene. Den hvite bortedrakta er en stor favoritt. Bruk penger på Vålerenga Sjappa, i tillegg til serveringsstedene Vålerenga Vertshus, Bohemen og ØST. Og sist men ikke minst, meld deg inn i Vålerenga Fotball Elite. Ikke bare gir du friske kroner til klubben. Da får du samtidig muligheten til å påvirke klubbens fremtid slik at vi aldri havner i samme situasjon igjen.

Det er lov å drømme.

VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.