En fotballegende er borte

En gang skulle Rosenborg spille kamp mot Mjøndalen. Da Rosenborg-bussen kom kjørende, oppdaget de plutselig at det var skrevet på veggen til et bedehus i bruntrøyelandet:

«Jesus redder, men Ivers scorer på returen.»

Denne enkle skriblingen på en vegg av noen Rosenborg-tilhengere, forteller to ting om Odd Iversen.

* Hans enorme posisjon i Trondheim, der han framsto som den største profilen som har spilt på Rosenborg noensinne.

* Hans fremste egenskap på fotballbanen: Å score mål. Mange mål. 158 seriemål ble det på en liten mannsalder. Og på landslaget scoret han 19 mål på 45 kamper.

I går sovnet han inn på Øya helsehus i Trondheim.

Ballgutt

Odd Iversen kom til Rosenborg fra klubben Trond i 1964.

- Men allerede som guttunge hadde han vært der. Jeg pleier å si at han var ballgutt for meg da vi trente på grusbanen ved Lerkendal, forteller Eldar Hansen, tidligere Rosenborg-spiller, Rosenborg-formann og president i Norges Fotballforbund til Dagsavisen.

- Den gang var han en liten puslete gutt, men det tok ikke lang tid fra jeg så ham kaste med femøringer på stikka til han ble en høyvokst, tynn gutt som plutselig var blitt ei verdensstjerne, fortsetter han.

- Vi spilte også sammen da han fikk sin internasjonale debut. Det var i 1965 og vi spilte mot Dynamo Kiev. Da kam Odd inn i andre omgang og sendte et skudd i tverrliggeren som hadde dirret ennå hvis den fremdeles hadde stått der. Vi tapte 1-3 hjemme, men spilte en ålreit kamp, husker han.

Verd 500 millioner

Odd Iversen var med på å spille Rosenborg opp i toppdivisjonen i 1967, og deretter ble han toppscorer i serien tre år på rad med hele 73 mål på 54 kamper.

- Hvis Odd Iversen hadde spilt i dag, ville han ha vært verd 500 millioner kroner. Han hadde alt det en spiss skal ha: Teknikk, overblikk, skjøt med begge bein og var fantastisk på hodet, mener Eldar Hansen.

De ferdighetene ble da også oppdaget av utenlandske klubber, men han vegret seg mot å hoppe på de tilbudene. Først i 1970 dro han sammen med Harald Sunde til belgiske Racing Mechelen med ei månedslønn på 25.000 kroner. Der spilte han fram til 1973. Da sto han øverst på ønskelista til storklubben Anderlecht. Som nummer to på lista sto Johan Cruyff.

Men så ble han skadet. Racing var på Norges-turné og spilte mot Start blant annet. Da fikk han en alvorlig kneskade. Både korsbånd, leddbånd og menisk ble ødelagt.

Den første operasjonen ble ikke vellykket.

- Den belgiske legen var minst 90 år og hadde glassaua, var Ivers‘ dom over han som hadde stått for operasjonen.

Replikkjapp

Nettopp sånn replikker var typisk for han Ivers,

- Ja, han hadde en fantastisk replikk, ler Eldar Hansen.

- Mange oppfattet ham som flåkjefta, mens han i virkeligheten var en veldig intelligent fyr og et geni til å løse kryssord, sier Eldar Hansen.

Så reiste han hjem til Rosenborg, der han spilte fram til 1975. I 1976 var han Vålerenga-spiller. Det var mange omstendigheter som førte til det. Ekteskapet var oppløst og ryktene om et stort alkoholforbruk bredte seg. Rosenborg følte at de måtte passe på ham, men en «barnepassermentalitet» passet ham dårlig. Om det har han sagt:

- Jeg ble lei av alle ryktene som gikk om meg i Trondheim. Jeg fikk aldri gå i fred, og til stadighet var det folk som kom på døra for å «få han Ivers med på fest». Og var det ikke folk som ville ha meg med ut, så var det RBK-ledelsen som kom for å se om jeg var hjemme. Det var rene barnepikeoppførselen av klubbledelsen. Samtidig gikk jeg uten arbeid. Lederne hadde lovet meg jobb, men måneder gikk uten at noe arbeid ble skaffet. Det tærte på humøret. Jeg ble sur og vanskelig. Nå vil jeg reise til Oslo for å spille fotball der.

Sendte RBK ned

I 1977 møttes Rosenborg og Vålerenga til en avgjørende kamp på Lerkendal. Ivers scoret ett mål, Vålerenga vant 3-0, og Rosenborg ble sendt ned i 2. divisjon.

Så ble stridsøksa omsider begravd, og Rosenborg hentet storscoreren hjem i 1980 for 50.000 kroner - en rekordsum i Norge.

I løpet av 80-sesongen passerte han 150 seriemål.

To år seinere var det slutt. I sin siste seriekamp, borte mot Viking, avsluttet han sin utrolige scoringsrekke med å lage to mål.

Noen dager etter tok han avskjed med Lerkendalspublikummet med en «testimonial» kamp, der alle inntektene gikk til spilleren.

Ærlig om seg selv

Odd Iversen la aldri skjul på at livet besto av mer enn drøssevis av scoringer, og å bli dyrket som en helt. Livet bød også på store vanskeligheter. Noen av dem møtte han i sin tid i Gjøvik.

Alle vanskene og alkoholproblemene har han åpent stått fram med i Sverre M. Nyrønnings bok fra 1998, «Høyt press: Historien om Odd Iversen.»

I Gjøvik gikk han arbeidsledig og hadde ingen kontakt med Rosenborg. Ikke før klubben viste at den hadde et hjerte som banket for mer enn fotball.

Eldar Hansen var styreformann i Rosenborg på den tida.

- Ja, jeg var der da han ble hentet hjem fra Gjøvik, forteller han før han raskt legger til:

- Og det var Nils Arne (Eggen) som hentet ham.

Fast inventar

Odd Iversen fikk jobben som materialforvalter, og Rosenborg sørget for at tidligere RBK-spiller, og nå styremedlem i klubben, Bjørn Rime, fulgte ham opp.

Odd Iversen var, helt til han fikk et beinbrudd for få år siden, fast inventar på Brakka. Nå er han borte, og Rosenborg skriver på sine nettsider:

«Det var med sorg Rosenborg i dag mottok budskapet om at en av Norges beste fotballspillere gjennom tidene har gått bort. Odd Iversen sovnet stille inn på Øya Helsehus etter en tids sykdom mandag morgen. Han ble 69 år gammel.»

Klubben skriver videre at deres tanker går til familie og venner, og at familien ber om fred de neste dagene.