Skøyteløpernes blå finte...

Hvorfor ble Norge beste nasjon i vinter-OL? Hvorfor tok Norge dobbelt så mange gullmedaljer som Sverige (14 mot 7)?

Tirsdag fikk vi noen av detaljene på Olympiatoppens forskningskonferanse på Norges idrettshøgskole.

Om hvordan forskning på friksjon på is og snø ga seg utslag for medaljefangsten på skøyter og ski.

– Vi kan ikke utelukke at fargeskiftet hadde betydning, vi hadde vitenskapelig belegg for det. Men det var bare ett lite element. Utøver i form er fortsatt viktigst, sa Håvard Myklebust, som ledet «Toppfart-prosjektet» i Norges Skøyteforbund.

Les også: Første norske 500m-gull på 70 år

Den lille forskjellen

Åtte hundredeler raskere på runden gir utslag i ti prosent flere medaljer, var ett av funnene til Myklebust.

Håvard Holmefjord Lorentzen, som sensasjonelt vant 500-meteren med en hundredels margin i Pyeongchang, kunne bekrefte at forskningen ga selvtillit.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Testet i vindtunnel

– Vi visste at vi gikk til start med det beste utstyret. Jeg stolte på forskerne, fortalte OL-vinner Lorentzen.

Sverre Lunde Pedersen fikk bekreftet i vindtunnel at han ville gå 1.500 meter raskere med begge armene på ryggen enn med en arm løs. Men det passet ikke for alle løperne.

Stuntet med draktene mener han skapte uro, særlig hos nederlenderne. For inntil OL-sesongen hadde norske løpere gått med trikoter produsert i Nederland.

Nå ble nye trikoter og nye draktfarger utviklet i Vikersund. Og det ga effekt.

- Vi utnyttet den faktoren også mentalt for alt det var verdt, sa Lunde Pedersen.

Kommentar: Det norske idrettsunderet anno 2018. Og verden rundt oss vil ha en forklaring

De beste skiene

Da Marit Bjørgen rykket fra Charlotte Kalla på den avsluttende tremila visste hun at hun hadde de beste skiene.

– Vi hadde 7.200 tester i vår «Skiglid database». Det handler om kinetisk friksjon. Vi kunne dynget ned løperne i tall, men holdt dem for oss sjøl, sa Felix Breitschädel, fagansvarlig for teknologi i «Ski 2018». Han gikk inn i detaljene om det norske gliprosjektet.

Knus Nystad var prosjektleder.

– Kunnskap og flaks i skjønn forening. Men det hjelper å vite hvorfor vi har flaks, sa Nystad, som sier at det aldri ble jubel i smørebodene da gullene rant inn.

– Da var det kun lettelse, sa han.

Les også: Skøytesensasjon versjon 2: Laggull

Ny jakt

Nå er jakten på nye hundredeler i gang til OL i Beijing i 2022.

– Vi er og skal være ydmyke i forhold til det vi gjør og lykkes med. Forskning er viktig, men det daglige treningsarbeidet viktigst, minnet toppidrettssjef Tore Øvrebø om.

Så kom planleggingen av OL i Tokyo i 2020 i fokus. Der venter kanskje tidenes varmeste og mest utfordrende klima. Det krever helt nye utfordringer.

Forskningsavdelingen er allerede i gang....

FAKTA

Sluttstilling medaljer OL i Pyeongchang i vinter (gull-sølv-bronse):

1. Norge 39 (14-14-11)

2. Tyskland 31 (14-10-7)

3. Canada 29 (11-8-10)

4. USA 23 (9-8-6)

5. Nederland 20 (8-6-6)

6. Sør-Korea 17 (5-8-4)

7. Sverige 14 (7-6-12)

Disse idrettene tok Norges medaljer: Langrenn 14, alpint 7, skiskyting 6, hopp 5, skøyter 4, fristil, kombinert og curling 1 hver.