Sport

Elitefotballen går i pluss, men publikum svikter

Klubbene i Eliteserien og 1. divisjon i fotball hadde et samlet overskudd på 49 millioner kroner etter skatt i 2016. Samtidig er fire av dem i såkalt rød sone. Men i år svikter publikum.

Av Stian Grythaugen

Mandag presenterte Norges Fotballforbund (NFF) samlede regnskapstall for klubbene på de øverste nivåene av i norsk fotball.

Klubbene i Eliteserien og 1. divisjon hadde i fjor samlede driftsinntekter på 1,7 milliarder kroner. Det er ny rekord.

Driftskostnadene endte samtidig 73 millioner kroner høyere enn driftsinntektene, men ligaene leverte likevel et samlet positivt resultat etter skatt på 49 millioner kroner, viser tall fra NFF.

Det positive resultatet skyldes i all hovedsak spillersalg.

Tar lite risiko

Sammenlignet med fasiten i 2015 var fjorårets resultat 30 millioner kroner dårligere. Det kan imidlertid forklares med at norske klubblag hadde betydelige inntekter som følge av gode resultater i europacupene.

Ifølge NFFs tall var kun resultatene fra 2015 og 2012 bedre enn fjorårets.

– Klubbene tar mindre risiko, vurderer mer og bedre og vi ser generelt sett en god utvikling hos klubbene, sier klubblisensansvarlig Rune Nordhaug i fotballforbundet.

Fire klubber ligger i såkalt rød sone – det laveste nivået i NFFs kategorisering med hensyn til klubbøkonomi. Det gjelder Stabæk og Viking i Eliteserien, samt Levanger og Tromsdalen i 1. divisjon.

NFF betegner det lave antallet som gledelig.

– Dette beviser at gode styringsverktøy, med god kontroll og oppfølging gir resultater. Det er likevel marginale justeringer som avgjør om en klubb lykkes med sin økonomiske utvikling eller ikke. Det er derfor viktig at klubbene fortsetter å sette tæring etter næring og ikke tar for stor risiko når de planlegger fremover, sier fotballpresident Terje Svendsen.

Skryter av Sarpsborg

Han trekker fram seriefirer Sarpsborg som et godt eksempel.

– Klubber som tar seg tid til god og balansert utvikling, tjener godt på dette over tid. Det er bare å se på Sarpsborg 08 som gjør det godt både sportslig og økonomisk, sier Svendsen.

På kvinnesiden hadde toppserieklubbene i 2016 en gjennomsnittlig inntekt på 9,2 millioner kroner og utgifter på 9,1 millioner kroner. To klubber havner i rød kategori – Avaldsnes og Vålerenga.

– Klubbene i Toppserien viser god kontroll i økonomien. De sikrer at de skaffer seg inntekter før de bruker dem. Toppserieklubbene har marginale økonomier og er veldig utsatt for kortsiktige svingninger, sier fotballpresidenten.

Nedgang i publikum

Interessen for norsk klubbfotball stuper. I Eliteserien har over 500 tilskuere per kamp forsvunnet på bare ett år, melder TV 2.

Tilskuersnittet hittil i år er det laveste på ti år. I underkant av 6500 tilskuere i snitt har møtt opp på årets kamper.

– Fotball er blitt så tilgjengelig at mange er mettet. Folk får rett og slett nok. Det spiller nok inn. Mange jeg prater med bruker det som begrunnelse. I tillegg er det dyrt, for mange blir det for kostbart, mener  TV 2 s egen ekspert Jesper Mathisen.

– Norsk fotball har fått et dårlig rykte. Og det er egentlig fortjent: Landslaget sliter, og prestasjonene til de klubbene som har prøvd seg i Europa, har ikke vært gode nok, fortsetter den tidligere Start-spilleren.

Vålerenga har hittil i sesongen et snitt på 7037 tilskuere. I fjor var det samme tallet 11.360. Stor nedgang er det også i Aalesund, hvor 2029 færre tilskuere i snitt møter på kamp. Årets snitt er på 5948 tilskuere.

I Viking har snittet gått ned fra 8266 tilskuere til 6825 (-1441).

Eliteseriedebutant Kristiansund derimot kan vise til en økning på 2506 tilskuere i snitt. Hittil i sesongen har KBKs kamper blitt sett av et snitt på 3865 skuelystne. (NTB)

Mer fra Dagsavisen