Eckhoff har klarnet hjernen

I går hadde Tiril Eckhoff oppskriften klar under forberedelsene til dagens 15 km. Det som karakteriseres som normaldistansen i skiskyting.

– Jeg trener på å være til stede, sier hun.

Da tenker hun på å være til stede på standplass.

– Og i kveld (det vil si i går kveld) handler det om å lukke øynene og rense ut alt fra hue’. Jeg må gjennom en «hjernevask». Rense opp i hjernen, fortsetter hun.

Kommentar: Forvandlingen fra fortvilelse til gull (Reidar Sollie)

Greide ikke

Det var det hun ikke greide dagen etter gulløpet på lørdag.

– Nei, jeg greide ikke å nullstille meg til jaktstarten, innrømmer hun.

– Å gå på ski var ikke noe problem. Men å treffe blinkene var jeg ikke mentalt klar for. Det var altfor mange tanker i hodet mitt, forteller hun videre.

Les også: Søvnløs Eckhoff sprakk på siste skyting

Drømmedag

Opplevelsen fra superløpet, gullseremonien på Universitetsplassen, jublende menneskemasser, alle sms-ene, alt dette ble rett og slett for mye for Tiril Eckhoff.

– Da jeg våknet opp søndag morgen, tenkte jeg: Er dette bare tull? Har alt bare vært en drøm? Og så kom det masse tanker om at jeg hadde klart å bli verdensmester, sier hun.

Disse tankene tok hun med inn i jaktstarten. Det ble for mye når hun både skulle gå fort på ski og treffe blinkene 20 ganger. Det endte med fire bom på siste skyting og en 17. plass.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Koblet av

Nå har hun hatt to fridager på å hente seg inn igjen, eller til å renske hjernen, eller bli «hjernevasket», som hun selv uttrykker det.

– Jeg har vært sammen med kjæresten, sett på TV-serier, strikket og vært en tur nede i byen, forteller hun.

– Nå er skuldrene senket. Og jeg skal være sulten igjen. Jeg er i alle fall like nervøs som jeg var før sprinten, og det er et godt tegn, legger hun til.

I Ruhpolding tidligere i sesongen hadde hun tre fulle hus før hun sprakk på den siste skytingen.

– Så jeg vet at jeg kan.

Hun innrømmer også at hun nå og da kan havne i krangel med landslagssjefen, broren, Stian.

– Ja, det hender jeg er uenig i de tilbakemeldingene han kommer med. Det er nok lettere å være uenig med en bror enn en som står på sidelinja, sier hun.

Likevel mener hun at han har mye av æren for all framgangen sammen med den fysiske og tekniske treneren Steinar Mundal.

Men i ettermiddag skal hun være klar. Hjernen er tømt.