IOC-flagget og Russlands flagg side om side. OL er viktig for russerne og bare strenge reaksjoner fra IOC hjelper nå.

Dopingkrigen mot Russland trenger konkrete bevis

Dopingavsløringen av russisk statsdoping er den største idrettsskandalen noensinne. Men for å komme videre trenger man bevis. Og navn.

For etter fredagens del 2 av den såkalte McLaren-rapporten har russerne gått enda dypere i skyttergravene. Der tilbakevises påstandene som propaganda og hets fra vestens side.

Men hvis det er riktig at dopingprøvene til 15 medaljevinnere i OL i Sotsji ble manipulert, må sakene mot utøverne fullføres. Først når anklagene blir konkrete kommer man videre. Russland må selv innse at de har fusket i timen. En viss juks er inrømmet, men ikke på dette nivået. For nivået som avdekkes er like ubegripelig som det er sjokkerende. De ansatte på dopinglaboriatoriet i Moskva ble kommandert til å sile ut russiske prøver og den statslige sikkehetstjenesten FSB (tidligere KGB) passet på at det skjedde.

Nå handler forslagene om å stanse fotball-VM i Russland i 2018, noe som ikke vil skje. De kan bli fratatt VM i skiskyting, som de skandaløst nok fikk tildelt i år. Det smerter ikke like mye, men skiskyting er en stor idrett i Russland. Og IOC kan bestemme seg for å utestenge Russland fra neste vinter-OL, noe de ikke vågde i Rio-OL i sommer. Da var argumentet at uskyldige utøvere kunne bli rammet. Bare friidretten kastet dem ut i tillegg til at samtlige russere ble blokkert fra Paralympics.

Det McLaren-rapporten avdekker av statsstyrtr doping, ligner metodene DDR holdt på med på 80-tallet. Den nasjonen forsvant. Russland forsvinner ikke, og toppidretten er direkte linket til president Vladimir Putin. Hans tidligere sportsminister, Valerij Mutko, som var minister da jukset skal ha pågått, er øverste sjef for fotball-VM i 2018. Spenningen nå er om Vladimir Putin tar grep, eller om han bare bygger opp under mangel på bevis og fastholder dette som vestlig propaganda.

Det er verdens antidopingbyrå WADA som har bestilt og iniriert rapporten, og det er WADA som må følge opp enkeltsakene. Det er altå tusen av dem. Da må man begynne et sted. Og man kan begynne med medaljevinnerne fra Sotsji. Da kan også IOC involvere seg på avgjørende vis.

For det store problemet nå er at idrettsverdenen begynner å bli immun mot dopingsaker. Er ikke dette noe alle holder på med. Er det ikke bare å gi opp? Da mister idretten sin legitimitet. Og da er toppidretten ødelagt for godt.