Dette er norsk fotballs framtid

Vi merket det på Ullevaal mandag da Drillo offentliggjorde landslagstroppen til høstens to siste VM kvalifiseringskamper - borte mot Sveits 12. oktober og borte mot Kypros 16. oktober. Den sprudlende, optimistiske stemningen var liksom ikke der.

* Drillo uttrykte misnøye med norsk media etter at Norge hadde slått Slovenia. Hans inntrykk var at media var mer opptatt av Rune Almenning Jarsteins reaksjoner rett etter kampen (gikk fra TV 2-intervju) og hans oppfarenhet mot en fotograf utenfor hotellet dagen etter enn det å glede seg over seieren og en - etter Drillos mening - god kamp.

* Drillo sliter med at så mange potensielle landslagsspillere får så lite spilletid på sine klubblag.

* Norges gruppe framstår plutselig som så mye sterkere enn den gjorde da VM-trekningen skjedde og da de fleste mente at denne trekningen var rene gavepakken. Veien fram mot VM i Brasil hadde aldri vært lysere.

Neste generasjon

Men nå melder spørsmålet seg:

Kanskje kommer vi ikke til VM likevel? Og kanskje må vi vente på neste generasjon av landslagsspillere før vi får en ny mulighet?

For det U21-landslaget som Per Joar Hansen leder, bærer bud om lysere tider for norsk landslagsfotball. De skal nå ut i to playoffkamper mot Frankrike for å passere det siste hinderet til EM-sluttspill i Israel. I sin kvalifiseringsgruppe ble de nummer to etter England - ei gruppe de skulle ha vunnet. De var klart bedre enn England i den første kampen (tap 1-2) og burde minst hatt uavgjort i den siste i England (tap 0-1).

Et nytt 90-tall

Betyr dette at vi nå er i ferd med å få fram en ny 90-tallsgenerasjon - den generasjonen som skapte Drillos?

- Ja, dette kan være en ny 90-tallsgenerasjon. Samtidig er det farlig å legge lista for høyt. Det som er sikkert, er at alle på dette laget har potensial til å bli A-landslagsspillere. I Drillos tropp nå er fire spillere fra dette U21-laget med, sier Per Joar Hansen til Dagsavisen.

I tillegg har to andre vært innom tidligere - Valon Berisha (Red Bull Salzburg) og Thomas Rogne (Celtic), påpeker han.

- Dette laget, og disse spillerne, har vist at de holder et høyt nivå mot gode nasjoner. Men det er nå, mot Frankrike, vi virkelig får svaret. Og det er slike lag vi må spille kontinuerlig mot. Å spille mot spillere fra klubber som Brugge, Standard Liege, franske toppklubber eller Liverpool, det er dette som blir referansen. Å spille mot spillere på Spania, England, Tyskland og Frankrike er det som forteller oss hvor vi står.

- Det blir alltid en seriemester i Norge, og det kåres alltid en «Årets spiller», uten at det forteller all verden i internasjonal målestokk, mener Per Joar Hansen.

To viktige elementer

Hansen har brukt tid på å utfordre sine 20-åringer.

- Jeg har utfordret dem på at de i møte med de gode europeiske nasjonene er nødt til å vise seg fram på et høyere nivå enn de gjør i den norske toppserien, forteller han.

- Alle har tatt tak, og mange av dem er blitt toneangivende spillere i sine klubber.

Han mener at det er to viktige grunner til at vi nå får fram en ny generasjon gode fotballspillere­.

- Vi har hatt skarpt fokus på spillerutvikling de fem-seks siste årene. Men dette er ikke noe hundremeterløp. Det er en maraton. Men nå ser vi noe av resultatet.

- Dessuten har finanskrisen vært et gode. Klubbene har måttet satse på egne unge spillere, sier han.

Han roser også den innstillingen disse spillerne har.

- De har veldig gode holdninger, men er aldri fornøyd. De har en voldsom energi, og de har tro på egne ferdigheter. Nå gjelder det ikke å havne i 80-tallsfella: Snakke andre nasjoner opp og oss selv ned, avslutter han.

tor.karlsen@dagsavisen.no