ny gjeng: Øverst fra venstre: Sten Grytebust, Bjørn Maars Johnsen, Tore Reginiussen, Sander Berge, Markus Henriksen, Kristoffer Ajer, Joshua King. Nederst fra venstre: Martin Linnes, Stefan Johansen, Birger Meling og Iver Fossum. FOTO: FREDRIK HAGEN/NTB SCANPIX

Dette er det viktigste laget

Også Egil Olsen innrømmer at dagens landslag er viktigere enn hans.

Sport

Årets mest besøkte fotballkamp i Oslo inntreffer i dag. En oldboys-kamp mellom VM-lagene til Norge og Brasil fra 1998 skal spilles på Ullevaal. Det blir mimremoro på øverste hylle iscenesatt og regissert av Aftenposten og formidlet til nasjonen av NRK. Men begivenheten er tankevekkende for statusen til norsk fotball. For vi som var i Marseille skjønte jo ikke at dette skulle bli Norges nest siste VM-kamp før tidligst 2022...Den siste ble spilt mot Italia (0-1) i 1998. Italia har ikke bedt om ny kamp ...

Det mest bemerkelsesverdige med gjengen fra 1998 er hvilke betydelige roller de fleste av dem har tatt i norsk fotball siden. Det viste seg å være et kollektiv av ledertyper. Men vi har altså ikke kommet oss til et eneste sluttspill siden Nils Johan Semb ledet Norge i EM i 2000.

Norge har vunnet sine fire første landskamper i år, tre av dem mot VM-klare nasjoner og stort mer kan man ikke forlange av et landslag som er løftet ut av fryseren og er satt til tining. Da vi spurte Lars Lagerbäck tidligere i uka om han skulle se dagens jippo på Ullevaal, var svaret nei. – Tror ikke jeg har noen spillere å hente derfra, svarte han. «Frode Grodås»! ble det ropt bak fra salen. Vedkommende mente dagens keepertrener på landslaget fortsatt kunne stått der.

Det Lars Lagerbäck prøver på er å bygge opp et lag bestående av nye, gryende ledertyper. Han ser potensialet i folk som Kristoffer Ajer og Sander Berge, begge paradoksalt nok født i samme år som denne Brasil-kampen ble spilt. Lagerbäck har spisskompetanse på å bygge lag, ikke på bakgrunn av folk han kan kjøpe, men med folk som har riktig pass, enten det har vært i Sverige, Nigeria, Island eller Norge.

At det var 7500 tilskuere som så Norges ekte landslag, mot kanskje 20.0000 på «Norge Oldboys) plager ham ikke. Det viser bare hvilket fotballsavn det er i dette landet. Norge må prestere før publikum kommer tilbake, og prestasjonene må komme i tellende kamper. Slik er virkeligheten. En mimrestund med Drillos er en del av pauseunderholdningen på vei mot noe større. Og den størrelsen handler om mesterskap

Og neste mål er EM-sluttspillet i 2020. Å bygge et lag starter alltid med grunnmuren: Forsvaret. Norge slapp til bare tre Panama-sjanser tross mye latinamerikansk ballbesittelse etter pause.

Hva var du mest fornøyd med, spurte vi Lagerbäck på pressekonferansen. «Vinsten», var hans første korte svar. For det er det som står igien. Uansett om kampen var strålende eller søvndyssende. Norge slo en VM-nasjon 1-0. Det betyr noe for for hele stemningen rundt laget. Neste gang laget spiller, i september, handler det om å ta poeng. Når folk fyller Ullevaal for å se Lagerbäcks menn, har Norge kommet et steg videre. Uten bruk av nostalgi.