Det er mer jord enn gress under føttene, men 11-årige Kamal utvikler teknikken sin. FOTO: BREDE KORSMO

Der fotballen lever uten en VM-finale

FOTBALL-VM: Brasil kom ikke til finalen. 
Men i skyggen av mesterskapet er fotballgleden den samme 
for millioner av barn. Vi har besøkt en liten flik av den, «norske» Karanba.

SAO GONCALO, RIO DE JANEIRO (Dagsavisen): Inngangsporten er fotball. Men målet er ikke flest mulig scoringer. Det er å gi upriviligerte barn og unge et håp om et bedre liv og ei lysere framtid.

Vi har skrevet om det tidligere, men nå har vi sett det ved selvsyn, sammen med den tidligere Lyn- og Stabæk-spilleren Axel Kolle og den Skeid-oppdratte, nå Notodden-spiller Kamal Saaliti. Vi har besøkt Karanbas base en times biltur fra det sentrale Rio de Janeiro.

 

Fra 4 til 700

Det startet i 2006 i en bakgård her i Rio de Janeiro. Tommy Nilsen, fire guttunger og en fotball. Den første treningen.

I dag: 500 til 700 fotballspillende gutter og jenter, 25 heltidsansatte brasilianere, fire frivillige norske som fungerer som lærere, samt andre norske her i Rio som trår til som frivillige noen ganger 
i uka.

Jo, det handlet om fotball, og det gjør det fortsatt, men målet er noe langt større.

- Det minst viktige av det viktige er fotballen, sier Tommy Nilsen til Dagsavisen.

- Jeg vil ikke at tida til disse unge i Karanba skal bli høydepunktet i livet deres. Jeg vil at det skal bli ei karanbareise, en dannelsesreise, mot noe bedre. Vi skaper et håp om noe bedre. For meg er det et stort ansvar å leve opp til, fortsetter han og tenker på at alle disse skal få mulighet til videre utdanning og sikre jobber etter sin karanbareise.

 

Flyttet til Brasil

Tommy Nilsen startet sitt prosjekt sentralt i Rio etter å ha kommet hit som en fotballskadet Lyn-spiller. Hadde han drømt om at eventyret han startet skulle bli så eventyrartig?

- Ja, svarer han om de tankene han hadde da han startet med fire unge gutter og en fotball i en bakgård i Rio.

- Og drivkrafta har vært å gi barn og unge med et veldig utfordrende liv nye muligheter.

Om han blir rik på dette prosjektet sitt?

- Ja, svarer han kontant.

- Jeg blir veldig rik. Ikke økonomisk, men her svarer han og setter pekefingeren mot hjertet sitt.

 

Fire millioner

Karanba har nå et budsjett på fire millioner kroner. De får støtte av norske bedrifter som er i Brasil, men som ledes av brasilianere. Det tar de som et tegn på at jobben de gjør også verdsettes her i Brasil. Det norske utenriksdepartementet er for andre år inne med en støtte på en million kroner. Og det Internasjonale fotballforbundet (FIFA) har også gått inn med støtte.

Karanba er anerkjent langt ut over det sårbare området de opererer i. Og vi er vitner til lykkelige barn og unge som stadig kommer bort og gir Tommy en klem eller en «high five», der vi sitter og spiser lunsj ute på området som Karanba nå leier av en eier som de ikke er sikre på er den riktige eieren.

 

Større plass

For i 2011 flyttet Karanba fra sentrale Rio og ut hit til Sao Goncalo. De trengte større plass både til fotballspillingen og til undervisningen. Nå har de fotballbaner (mer jord en gress riktignok), kontorer og undervisningslokaler.

- Det var et riktig tidspunkt å flytte på. De fleste av elevene hadde nådd aldersgrensa i Karanba (20 år), og de som ikke hadde gjort det, sørget vi transport for hit ut, forteller Tommy Nilsen.

Tommy Nilsen har bygd opp et bærekraftig prosjekt. Den tidligere Ready-gutten Michael Klem, nå bosatt i Rio, har kastet seg entusiastisk inn som en nær støttespiller. De er blitt, som Nils Arne Eggen ville sagt det, to som gjør hverandre gode.

Dette prosjektet omfatter gutter og jenter i alderen seks til 20 år. Vi så lykkelige barn i Karanba-drakter. Og vi så foreldre sitte på sidelinja under treningene.

Men Karanba kan ikke bli godkjent som deltakere i et brasiliansk seriespill. Da må klubben ha et elitelag. Derfor har de inngått et samarbeid med klubben Sao Goncalo FC og har på en måte blitt ungdomsavdelingen i den klubben.

tor.karlsen@dagsavisen.no