Den stupide journalistikken

Kommentar: Tor Kise Karlsen
«Avisenes kapasitet for degenerering er uten grenser, siden de alltid kan synke lavere og lavere etter valg av lesere.»
Dette skrev filosofen og eksistensialisten Søren Kierkegaard (1813–1855) en gang midt på 1800-tallet.
Den gang hadde ikke sportsjournalistikken sett dagens lys. Men hadde Kierkegaard levd i dag, hadde han nok innsett at lavere enn noen har vist i det nettopp avsluttede VM i Falun, går det neppe an å komme.

Pressekonferansene i Falun hadde knapt tilmålt tid. Da brukes det tid på å spørre de norske langrennsjentene om de skal gå med stringtruser under den litt gjennomsiktlige drakta.
Gutta gikk i samme drakt, men trusetemaet var aldri aktuelt på de pressemøtene.
Og et spørsmål til Petter Northug om hva han syns om de gjennomsiktige draktene, ble naturligvis lagt i munnen hans.
– Jeg synes de burde vært mer gjennomsiktlige.
Eller når Therese Johaug blir utesket om innholdet i den meldingen hun fikk fra kjæresten sin etter gullet på 15-kilometeren.

Det verste er at en del av de spørsmålene enkelte var opptatt av, ikke bare blamerer den som spør. Dette går ut over sportsjournalistikken generelt. Vi blir alle idiotisert som både historie- og kunnskapsløse.
I biografien om Bjørn Dæhlie sier han, og ramser opp noen navngitte journalister, at han alltid etter å ha snakket med dem, satt igjen med mer kunnskap.

Det kan neppe noen av dagens utøvere si. Her handler det i stedet om fordumming. Og det er denne fordummingen av sportsjournalistikken vi som er mer interessert i idretten, i sporten, må ta et oppgjør med. For vi er de eneste som kan gjøre det.
Så kall meg gjerne en gammel, gretten gubbe som gir blaffen i antall klikk. Jeg elsker idretten mer enn stringtruser.
tor.karlsen@dagsavisen.no