Sport

Den nådeløse åpenheten

KOMMENTAR: Daniel Braaten vet ikke hvem som betaler lønna hans i Brann. Det er en lang vei å gå til den nådeløse åpenheten tar norsk idrett.

Det er snart en uke siden Rosenborgs styreleder Ivar Koteng ba om «nådeløs åpenhet» i fotballen og idretten forøvrig. Får vi også sannheten om alle spilleroverganger i et delvis mørklagt og uoversiktlig marked?

I toppfotballen er man nærmere en ryddigere økonomi gjennom de kravene Norges Fotballforbunds lisens innebærer. Men fortsatt er det overgangssummer og agenthonorarer som skjules og investor-bidrag som i praksis er spillerkjøp. Rike onkler har fortsatt stor makt i mange klubber. Et ferskt eksempel: Brann har skrevet ettårs-kontrakt med globetrotteren Daniel Braaten. Ingen får vite hvem som betaler lønna hans. Formelt er det Brann, men pengene kommer fra en ivrig bergenser som vil være anonym. Selv ikke Daniel Braaten visste det. - Dette er en støttespiller som ikke ønsker oppmerksomhet, sier Branns daglige leder Vibeke Johannesen til Bergens Tidende. I fjor var Braaten i Vålerenga. Reisen har vært lang og allsidig  fra hans spede karrierestart i Skeid. Tenk om vi fikk vite detaljene om hvert sprang. Kanskje ingenting har vært ulovlig, men kunnskapen ville hjulpet oss. Investoren Trond Mohn har hjulpet Brann og Tromsø. Skipsreder John Fredriksen har i realiteten holdt liv i Vålerenga. Nå er det hans tidligere kompanjong Tor Olav Trøim som gjør det samme.

Men vel så interessant som tilstanden i toppfotballen er det å få til åpenhet også om de små summene. Er vi klar over omfanget og praksisen om hvordan spillere selges og kjøpes via «kreative løsninger» nedover i divisjonene?

Den store flokken av ambisiøse klubber uten kjøpekraft finner vi i 2. og 3. divisjon. Drømmene er mange steder større enn realitetsorienteringen. Og det økonomiske innsynet er stort sett fraværende, bortsett fra kritiske spørsmål fra klubbmedlemmene. Det er her det store mørke markedet finnes. Det har fått utvikle seg uten særlig kontroll. Mange klubbledere er frustrert. Og tilfeldige ledere som kommer inn i styrerommene basert på frivillighet, blir ofte sjokkert over en kultur som «bare er der». Det handler om kilometergodtgjørelse, billån, tilgang til leiligheter, goder som kan utgiftsføres på mange måter. Det ville vært en stor lettelse for mer eller mindre samvittighetsfulle ledere om dette kom inn i ordnede former.

Men Kotengs klare tale på fotballtinget var historisk og den nye fotballpresidenten Terje Svendsen sa seg enig. Han kunne nesten holdt det samme innlegget selv, hevdet han. Men debatten hadde ikke kommet opp uten VGs pågående journalistikk rundt pengeflyten i norsk fotball.
Nå er alle store særforbund utfordret og Norges Idrettsforbund er lokomotivet. Den nye idrettspresidenten Tom Tvedt tar tilsynelatende utfodringen. Men det er et mysterium hvorfor Norges største frivillige organisasjon er unntatt offentlighetsloven. Dette hindrer uansett ikke viljen til åpenhet. Kultur bygges over tid. Er vi ved et veiskille?

Mer fra Dagsavisen