Deilas Oslo-fokus forplikter

Ronnny Deila skal lede laget ut 2022-sesongen. Dermed legger han hele sin sportslige prestisje i et prosjekt som skal drives etter et nytt veikart: Prioritet av Oslo-talenter og egne spillere i en klubbdrift som skal være bærekraftig. Vakre ord, men antagelig nå med økt realisme.

Vålerenga er en vandrende økonomisk katastrofe som berges fra år til år av en velvillig investor i Tor Olav Trøim. Hvor mange millioner han har puttet inn i klubben det siste tiåret vet kanskje bare han. Det blir aldri spesifisert i VIFs regnskaper. Det har ikke ført til stort annet en pluss/minus 7. plasser og evig frustrasjon blant supporterne.

Årets sportslige nedtur tvang fram et valg: Hva skal Vålerenga være? Evalueringen de siste ukene har gitt svar. En klubb som tar talentene i Oslo på alvor. Som ikke bare lar dem hospitere i A-stallen, men som faktisk også setter dem inn på laget og satser på dem. Som i stedet for å hente inn halvgode utenlandske spillere gjør et bevisst valg i bruk av egne  krefter.

For å være helt konkret: Ut med Efrain Juarez, hanket inn av Ronny Deila sjøl ved en tilfeldighet på et kjøpesenter i Mexico (!). Inn med Christian Borchrevink, alet opp i Våerenga og enda en gutt med et ekte VIF-hjerte. Det er mange eksempler på VIF-gutter som ikke har fått tillit, og som dermed har forsvunnet fra Valle.

Les også: Den ekte VIF-gutten Borchrevink

Aldri har det vært flere VIF-spillere på aldersbestemte landslag enn nå og noe av det som fungerer best i klubben er driften av barne- og ungdomsavdelingen. Det er en plan og den har gitt resultater. Men det har vært lite synlig på A-laget. Og A-lager er og blir Vålerengas ansikt utad. Det ansiktet har blitt stadig blekere og det gjenspeiles i VIFs svake publikumstall i år.

Vålerenga har også et av landets beste speiderkorps ledet av Lars Tjærnås, med påstått full kontroll i Oslo-markedet. Klubben har inngått en rekke saarbeidsavtaler med store og små naboklubber. Talentflommen i Oslo er av naturlige årsaker den største i landet, men spillerne har forsvnnet til klubber utenfor byen. Det er bare å ta en titt på landslaget. En økende andel av dem kommer fra Oslo, men ikke fra VIF.

Vålerenga varsler lønnskutt på alle fronter. Det er de nødt til for ikke å provosere omgivelsene ytterligere. Klubben har ikke satt et sportslig mål for 2020 ennå, og det blir kanskje lavere enn i årets målsetning om å nå Europa. For det er ikke bare å knipse i fingere og vedta et Oslo-basert lag. Det skal gjøres. Det interessante nå er å se om det blir mange endringer rundt Ronny Deila. Han trenger også å fornye seg og bli utfordret av andre enn han har jobbet med i Strømsgodset tidligere.

Lagbygging er en kunst som man i år først og fremst har fått til i Bodø/Glimt, Haugesund og Viking. Og i KFUM i divisjonen under. Dette er lag bygget av kontinuitet og bevisste spillervalg uten høye prislapper.

Nå har Vålerenga stikket fingeren i kunstgresset og vil få til det samme. Oslo-patriotismen skal utnyttes. Og mange vil gi denne planen en sjanse.