Da friidrett ble en snakkis igjen

Sidemannen på en sen Bislett-kveld: «Jeg trodde norsk friidrett var død, jeg». Det var den altså ikke.

Vi er jo blitt vant til at norske løpere i Diamond League-stevner kommer halsende langt bak i feltet, men kanskje får en tid som er nær deres personlige rekord eller tett på et internasjonalt krav de kjemper for å nå. Hvis vi er heldig, fanger tv-kameraene dem opp.

2017 ble altså året der en norsk utøver, Karsten Warholm, vant en internasjonal øvelse der løpere fra hele verden var kvalifisert. Joda, brødrene Ingebrigtsen har vunnet EM-gull, men akkurat i friidrettens løpsøvelser er det stor forskjell på Europa og verden.

Har Norge en medaljekandidat i VM i London i august? I såfall heter han altså Karsten Warholm, en løper som har bare satset seriøst på 400 meter hekk i et drøyt år, men som har landets beste ekspertise på basistrening (Andreas Thorkildsen) og spesifikk trening (Leif Ove Alnes) i sitt støtteapparat. Torsdagens løp på Bislett var hans største opplevelse som idrettsutøver. Han var frontfiguren blant en gjeng norske løpere som viste smittende entusiasme.

Det settes ikke så mange rekorder på «The World Record Track» lenger. Den siste kom i 2009. Det gjør ingenting. Friidrettens mangfold kan nytes uten rekorder.

For det kom en norsk gutt til som ikke nøyde seg med å ligge bak i feltet, men som syntes haren løp for sakte og måtte dytte seg fram. 16 år gamle Jacob Ingebrigtsen forbløffet gamle mellomdistansehelter som Sebastian Coe og Arne Kvalheim på tribunen. Han satte verdensrekord for 16-åringer uten at det kommer med på den store oversikten.

Men der har vi altså svaret på fotballens Martin Ødegaard. Hvordan skal han matches? Skal Jacob Ingebrigtsen til VM i London? Selv faren hans er usikker. Men det finner de ut av. Det viktigste er at friidrett er blitt en snakkis igjen. Stockholm nestepå søndag.