Sport

Brødrene Kvalheim: Best i Norge, ikke i verden

De vant alt i Norge, men mislyktes i mesterskap. – Vi var ikke best da det gjaldt, sier Arne Kvalheim i dag.

Bilde 1 av 4

Før familien Ingebrigtsen overtok den store scenen i norsk friidrett, var det ett brødrepar som hadde utmerket seg i det forrige århunderet. Arne (75) og Knut Kvalheim (70) dominerte stort på mellom- og langdistansene på 60- og 70-tallet.

Nå har forfatter-mitraljøsen Thor Gotaas presentert dem i en ny bok, «Brødrene Kvalheim, to løperliv».

– Vi vant jo ingen store titler, men jeg synes vi gir et godt tidsbilde av hvordan det var å drive med toppidrett på den tida, sier Arne Kvalheim til Dagsavisen.

Brøt barrierer

– Verden var enklere, vi vokste opp i Groruddalen, alle stemte Arbeiderpartiet og alle leste Arbeiderbladet, gliser han.

Fullt så enkel var nok verden ikke, men de to brødrene brøt i hvert fall nye barrierer ved å senke de norske rekordene på 1500 og 5000 meter, distansene som brødrene Ingebrigtsen i dag herjer med. I tillegg hadde de norske rekorder på 3000 meter, 3000 meter hinder og 10.000 meter.

Også de hadde en dedikert far, Kaspar, som var god i friidrett (NM-sølv 5000 meter). Men han trente dem aldri.

Og de hadde en mor, Augusta Bernhardine, som i vår rakk å bli Oslos eldste innbygger, inntil hun gikk bort 20. april, 107 (!) år gammel.

– Hun levde et sunt liv. Og hun holdt seg orientert og leste aviser helt til det siste. Det hjelper, tror Arne Kvalheim.

Brødrene Ingebrigtsen

«Nesten like gode som gutta mine», er Gjert Ingebrigtsen sitert på på omslaget av boka.

Knut Kvalheim ble en anerkjent trener etter karrieren og Henrik Ingebrigtsen hadde litt kontakt i starten av sin karriere. Og pappa Gjert har også vært nysgjerrig på hvordan de trente.

Men de gjør et poeng i boka av at dere aldri slo til da det gjaldt som mest, i EM og OL. (VM eksisterte ikke på deres tid).

Lasse Viren, best da det gjaldt

Mens en av deres mest kjente konkurrenter, finske Lasse Viren, vant 5000 og 10.000 meteren i to OL på rad, i 1972 og 1976.

– Jeg tror jeg vant flere dueller enn jeg tapte for han. Men han traff perfekt i de to olympiske lekene i München og Montreal, sier Kvalheim, som spiste middag med finnen i forbindelse med Bislett Games for noen år siden.

Viren ble senere politiker i den finske riksdagen, men utad en veldig sky person. Møtte han journalister, snakket han bare finsk...

Boikottet EM i 69

I EM i 1969 sørget han selv for å utelukke seg selv, da han boikottet EM i Hellas av politiske årsaker.

- Reiser man til Aten, må man være klar over at alle deltakerne vil bli tatt til inntekt for et terrorregime, sa han til Bladet Aktuell den gangen.

– Ja, jeg var politisk aktiv. Og jeg ville nok hatt problemer med å delta i VM i Qatar for noen år siden. Idrett er politikk, og nå ser vi det i stadig høyere grad, ikke minst i forbindelse med Black Lives Matter, sier han.

De to løperbrødrene fikk en allsidig karriere og under studieoppholdet i Eugene i USA kom de i kontakt med treneren Bill Bowermann, som også lekte seg med å utvikle løpersko. Navnet på det nye firmaet ble Nike...

I dag holder brødrene Kvalheim seg fortsatt i form, men de går mer enn de løper. Begge har fått operert inn pacemakere på grunn av hjerteproblemer.

- Det er medisinsk faglig uenighet om det skyldes all treningen opp gjennom årene, men dette er et studie som pågår. Men vi lever godt med det, avslutter Arne Kvalheim.

FAKTA
Disse norske rekordene satte dem i karrieren, tida bare på den siste:

Arne Kvalheim:

1500 meter: 3,38,5 (Bislett 1968)

1 mile (fem rekorder): 3.56,4 (Eugene 1971)

3000 meter (to rekorder): 7.42.2 (Bislett 1974)

5000 meter (to rekorder): 13.28,48 (Stockholm 1974)

I tillegg stte han elleve norske juniorrekorder og to nordiske.

Knut Kvalheim:

1 mile: 3.56,2 (Bislett 1974)

3000 meter: 7.42,4 (Bislett 1874)

5000 meter: 13.20, 54 (Helsingfors 1974)

10.000 meter (to rekorder): 27.41,26 (Praha 1978)

3000 meter hinder (to rekorder): 8.25,2 (Västerås 1974)

Mer fra Dagsavisen