Boof, og han er borte

«Are you watching closely?». Slik begynner filmen The Prestige fra 2006, regissert av Christopher Nolan. Filmen handler om to konkurrerende tryllekunstnere, der den ultimate konkurransen handler om å skape den beste versjonen av «The Transported Man». Det vil si at tryllekunstneren blir borte på scenen, for så å dukke opp et helt annet sted. Bra film med mørke tvister. Anbefales. Grunnen til at jeg kom til å tenke på denne filmen, er fordi Vålerenga har utført sin egen versjon av The Transported Man. For hvor har det blitt av vår uruguayanske midtstopper, Felipe Carvalho?

Du husker ham sikkert. Signerte korttidskontrakt og kom inn som et friskt pust i et litt dødt Vålerenga-lag våren 2018. Satte seg i respekt ved hjelp av en imponerende fysikk, der oksenakken var mest fremtredende. Scoret et imponerende mål der kula gikk så fort at keeper fortsatt ikke har rukket å reagere. Ble en stor favoritt blant oss på tribunen. Signerte så en lengre, dyrere kontrakt på sommeren og framtida så lys ut. Men så ble han litt borte utover høsten. Virket litt tam og uinspirert. Nesten nervøs. Hadde visst hjemlengsel.

Les også: – Felipe mener han har sine grunner (DA+)

Så da sesongen var over leide Vålerenga ham ut for hele 2019 sesongen, til en av Uruguays aller største klubber. Tanken var at enten kom han tilbake med ny energi til å bidra, eller så fikk vi i alle fall solgt ham for noen kroner. Vel, 2019 gikk, 2020 kom. Men det kan vi ikke si at Carvalho har gjort.

På 1980-tallet solgte man VIF-skjerf med påskriften «Vål´enga Are Magic». Denne såkalte magien er det ganske mange tribuneslitere som har savnet, men nå ser jeg at vi har lett etter den feil steder. Vi har jo sett etter den i det sportslige. I plagsomt mange år har klubben ofte vært kjent for å gjøre gråstein av gullspillerne våre. Og hva med pengene i de mangfoldige storsatsingene? De har vi tryllet helt vekk på uforklarlig vis. Begge deler magisk nok i seg selv, men i tilfellet Felipe Carvalho må det være første gang vi har klart å få selve spilleren til å forsvinne. Men nå kalles også Carvalho Mr. Boof. Som i Boof, og vekk me’n.

Dette burde egentlig gjøre andre spillere som kommer til Vålerenga som friske pust, signerer nye og dyrere kontrakter, for så å slutte å prestere i verdens vakreste drakt, svært nervøse. Hvem husker i dag Dorian Stefan, Milos Mirkovic, eller Levan Melkadze? Hvor er disse gutta nå? Av nyere historie har man jo Mohammed Abu, som kom inn som et friskt pust høsten 2018, signerte en lengre kontrakt, sluttet å prestere og nå er leid ut til en klubb i USA. Spilleren Abu er fortsatt Vålerengas eiendom, men har du hørt noe om han siden han dro i vinter?

Les også: Etterlyst på VIF-trening (DA+)

I motsatt ende har man de presterende spillerne som dro videre. Friskt i minnet, Sander Berge og Chidera Ejuke. De gutta hører man fortsatt masse om, og det vil vi fortsette med. Gode eksempler på at det lønner seg å prestere i den vakre blå drakta før man tar turen videre i fotballkarrieren. Hører du, Aron Dønnum?

På søndag kommer vender en spiller tilbake til Valle som klarte det magiske kunststykket å gjøre seg til verdens minste person da han forlot Vålerenga. Ja, vi husker godt at han tok et gult kort på overtid så han måtte stå over serieavslutningen i 2017, snek seg inn i garderoben på stadion dagen etter for å tømme plassen sin, før han dro for å bli presentert for sin nye klubb. Alt mens han hadde gitt beskjed utad om at han skulle signere nye kontrakt med Vålerenga. Heldigvis viste det seg at Vålerenga kom best ut av den situasjonen, når vi ser hvordan spillerens videre sportslige karriere har fortont seg.

Så prester i Vålerenga, ellers har vi magiske metoder å få deg til å forsvinne på. Dette er tross alt Oslo Øst.

Les også: Dette er Vålerengas mest salgbare spillere (DA+)