KOMMENTAR
Det er noe med Bislett. Endringer av bokstaver har skapt opprør.
Hadde det noe med nærheten til nasjonaldagen å gjøre? Neppe. Men etter at Morgenbladet og Aftenposten fortalte om endringen av skiltingen på den gamle OL-arenaen, brøt helvete løs. Gi oss de gamle skiltene tilbake.
De er ikke så veldig gamle. Nye Bislett sto ferdig i 2005. Men arkitektfirmaet C.F. Møller tok hensyn til det gamle skrift-uttrykket, det vil si at «Bislett stadion» skulle stå i versaler med gule bokstaver. Over maratonporten henger også de olympiske ringene, et symbol som bare tidligere OL-arrangører har lov til å benytte.
Nå er det montert nye skilt med den begrunnelse at all skilting i Oslo skal ha en helhetlig profil. Fra å bruke skrifttypen Futura har man nå endret til en spesialdesignet font, under navnet Oslo Sans (!). Den ligner den svært vanlige, men akk så kjedeliige skrifttypen Helvetica.
Engasjementet viser kraften og symbolikken rundt Bislett som arena. Den er nå antakelig landets mest tilgjengelige store arena, åpen for publikum året rundt. De innendørs løpebanene har gitt den en ny dimensjon. Men Bislett er først og fremst historie. Arkitekten Frode Rinnan skapte OL-arenaen i 1952, underveis har den vært hjemmebane for både Våerenga, Skeid og Lyn. Nå har alle disse tre flyttet hjem til sine bydeler.
Den er også hjemmebane for ikke mindre enn tre statuer av norske idrettslegender: Grete Waitz, Hjalmar "Hjallis" Andersen og Knut "Kuppern" Johannesen, sistnevnte fortsatt høyst levende.
Med andre ord: Dette er ikke et kjøpesenter man setter opp nye skilt på. Dette er norsk kulturhistorie.
Men Bislett lever og antakelig vil bymiljøetaten føle presset så stort at de gamle skiltene kommer tilbake. Det tok noen år før man ble enige om at Bislett skulle skrives med dobbelt t (i motsetning til Bislet Teglverk og Bislet Bad). Men er de tilbake til «Impossible Games» 11. juni? Det blir kanskje umulig?