Årets Oslo-lag

Dette er de seks vi mener har vært de beste, viktigste og mest markante spillerne i Oslo-hockeyen denne sesongen:

Steffen Søberg, målvakt (Vålerenga)

Liten tvil om at Steffen Søberg er årets keeper blant Oslo-lagene. Her snakker vi om kanskje ligaens beste målvakt. Mye ansvar ligger på skuldrene til 26-åringen, som leverer når det trengs gang etter gang, og sørger for at VIF kjemper høyt på tabellen nok en gang. V

Var avgjørende for at Vålerenga tok en imponerende tredjeplass, til tross for mange forfall på backsiden. Endte til slutt opp med 92 i redningsprosent.

Sean Michel-Sunnqvist, back (Grüner)

Den 30 år gamle svensken har vært sentral i norsk ishockey de siste fem sesongene. De fire første for Kongsvinger (1. divisjon forrige sesong), før han før inneværende sesong kom til nyopprykka Grüner. 22 målpoeng (5+17) på 39 kamper er det beste han har levert i den norske toppdivisjonen, og har i så måte vært helt sentral både offensivt og defensivt for laget fra Grünerløkka.

Spiller samtidig en meget viktig rolle i både over- og undertall, hvilket gjør at svensken også bokfører veldig mange minutter. Det virker han imidlertid trent for, og leverer stabilt i hver eneste kamp, gjennom hele sesongen.

Kalle Ekelund, back (Vålerenga)

Dette er den sesongens beste backen i Oslo-hockeyen om dagen. I likhet med sin ett år eldre landsmann, Sunnqvist, leverer han hver eneste kamp, og bidrar også i både den offensive og defensive delen av spillet, samt over- og undertall.

Med 42 målpoeng (10+32) er han ligaens tredje mestproduserende back, kun slått av Nolan Zajac (Stavanger Oilers), og Andrew O’Brien (Stjernen). Det går imidlertid fint an å argumentere for at Ekelund faktisk er bedre enn begge to, på bakgrunn av de defensive kvalitetene han besitter i tillegg. Det viser også tallene fra pluss/minusstatistikken, der svensken står med +30. Zajac er ligaens eneste back med bedre tall der, og kun fem er foran totalt sett. Vel blåst, Kalle!

Mathias Trygg, løper (Manglerud Star)

Manglerud Stars veteran-løper har hatt en av sine beste sesonger på lang tid. Selv om prestasjonene har vært noe varierende, har 34-åringen vist at han fremdeles har toppnivået inne, og vel så det. Er kanskje ligaens beste skøyteløper, og har samtidig et overblikk, og en ro som få andre kan matche.

Er samtidig en svært viktig mann å ha i gangene på Manglerud, som et forbilde og se opp til for klubbens unge, på mange vis. Alltid imøtekommende, med godt humør og tid. Samtidig treningsvillig, og sugen på å fortsatt ta steg som aktiv ishockeyspiller.

Med 30 målpoeng (8+22) ble han bare nesten Manglerud Stars poengkonge. Ett poeng mindre enn Kjetil Martinsen, som til slutt stakk av med den tittelen. Jeg tror imidlertid ikke det plager Trygg nevneverdig, og på et eller annet vis kler han ikke den ydmyke veteranen den hjelmen. Sportslig kler den han perfekt, men som menneske sitter den mye bedre på hodet til Martinsen.

Tobias Lindström, center (Vålerenga)

I likhet med Manglerud Stars Mathias Trygg, er Lindström en ekstremt viktig spiller for VIF på flere måter enn kun det han leverer på isen. Dette er kapteinen, og mannen som går foran når det virkelig trengs noe offensivt for VIF. Leverer ikke de ekstreme tallene han gjorde i fjor, men 48 målpoeng (15+33) på 43 kamper er fortsatt veldig imponerende, spesielt med tanke på at Vålerenga først og fremst er et sterkt defensivt lag. Veldig mye av det offensive ansvaret ligger på skuldrene til 31-åringen. Det aller meste skal innom Lindström før det blir scoring for VIF, og veldig ofte blir det nettopp uttelling etter at han har vært delaktig også.

Virker å ha tatt steg i playmakerrollen, samtidig som han fortsatt vet hvor buret står. En ny god sesong, og en selvskreven plass på prets Oslo-lag.

David Booth, løper (Manglerud Star)

Jeg prøvde å holde meg til spillere som har vært med hele sesongen, men vi kommer ikke utenom Manglerud Stars David Booth. For en innvirkning på laget han har hatt. På det meste lå Manglerud Star 17 poeng bak Narvik på sluttspillplass, før klubben valgte å hente inn forsterkninger. En av forsterkningene var den 35 år gamle NHL-profilen Booth, som forrige sesong hadde spilt i KHL. Booth brukte ikke lang tid på å markere seg, og scoret blant annet hat trick i begge byderbyene mot Vålerenga.

Med 20 mål på 26 kamper (toalt 26 poeng på 26 kamper) bidro han sterkt til at MS til slutt krabbet forbi Narvik på tabellen, og sikret en sluttspillplass de aldri fikk bruk for. Men prestasjonen var like imponerende uansett, og vi kommer rett og slett ikke utenom Manglerud Stars toppscorer. En tittel han vant, til tross for at han spilte 23 kamper mindre enn for eksempel Kjetil Martinsen, som ble nummer to på lagets toppscorerliste (13 mål). En attraksjon, og et forbilde for samtlige i Manglerud Star. Kan vi håpe på en siste sesong på Østensjø?

Trener: Roy Johansen

Jobben Roy Johansen har gjort med et skadeskutt Vålerenga-lag er rett og slett imponerende. Viser at den gamle skolen, med en solid defensiv, fortsatt holder stand. Roy er årets trener blant Oslo-lagene.

Vi har også tatt oss friheten til å sette opp tre rekker til. Slik ser de ut:

2. rekke:

Håkon Nilsen, back (Manglerud Star)

Andreas Stene, back (Vålerenga)

Jesper Öhrvall, løper (Grüner)

Kjetil Martinsen, løper (Manglerud Star)

Jørgen Karterud, løper (Vålerenga)

3. rekke

Villiam Strøm, back (Vålerenga)

Tony Bretzman, back (Manglerud Star)

Robin Olsen-Syversen, løper (Grüner)

Corey Elkins, center (Manglerud Star)

Thomas Olsen, løper (Vålerenga)

4. rekke

Linus Rotbakken, back (Vålerenga)

Mats Trygg, back (Vålerenga)

Craig Puffer, løper (Manglerud Star)

Vojtech Zounek, løper (Grüner)

Ludvig Steenberg, løper (Manglerud Star)

Juniorlag

Vi har også valgt å plukke ut de seks spillerne under 22 år, som vi mener har markert, og imponert mest denne sesongen. Vi kom fram til følgende seks:

Tobias Johansen Breivold (18), målvakt (Vålerenga)

Ble leid ut, og sto to kamper for Narvik i oktober, der han blant annet var med å slå Frisk Asker i Nordkraft Arena, etter at han hadde stoppet 72 av 76 skudd mot Sparta i kampen før, og sørget for Narvik også fikk med seg ett poeng der. Norges største keepertalent fikk i november også en kamp for Vålerenga, og var med å slå Grüner 5-2 (redningsprosent på 93,8).

Det ble med de tre kampene i eliteserien denne sesongen, men det kommer ikke til å bli de tre siste. Det eneste som stopper denne unge keeperen fra å få flere kamper i den norske toppdivisjonen er at han forsvinner utenlands. Det er det imidlertid store muligheter for.

Lars Erik Francke-Enersen (21), back (Vålerenga)

Etter fire kamper, og en assist for Vålerenga forrige sesong, fikk 21-åringen muligheten i hele 27 kamper denne sesongen. Noterte seg for to assist, og hjalp Vålerenga gjennom en tung periode, med mange skader.

Petter Birkheim Andersen (20), back (Manglerud Star)

Fikk sitt gjennombrudd i fjor, og det var knyttet stor spenning til hvor mye bedre han kunne bli denne sesongen. Dessverre fikk han oppkjøringen ødelagt med skader, og sykdom. Det forfulgte han egentlig gjennom hele sesongen, men viste progresjon på tampen. Det gir håp om at dersom 20-åringen får en skade- og sykdomsfri sommer nå, så kan vi få se en Birkheim Andersen i praktslag kommende sesong.

Trym Auren (20), løper (Grüner)

Trym Auren har blitt en personlig favoritt, etter at han kom på lån fra Furuset. Avtalen kom i havn som en følge av at Grüner en periode hadde mer enn to fulle rekker ute med skader. Auren viste imidlertid raskt at han hadde noe å komme med på landets øverste nivå, og fikk til slutt 30 kamper for Grüner.

I tillegg til å jobbe hardt, viste 20-åringen at han også har gode offensive kvaliteter, som passet godt inn i dette Grüner-laget. Endte til slutt opp med fem mål, og tre målgivende pasninger. Meget godt levert!

Leo Johansen Halmrast (16), center (Vålerenga)

Har virkelig imponert i sin første sesong på seniornivå. Har en enorm god fysikk for alderen, og er uredd i spillet sitt. 16. januar kom hans første mål på A-laget til Vålerenga, i bortekampen mot Narvik (1-4). Fulgte opp med sin første assist da Vålerenga slo Lillehammer hjemme (3-2), to dager senere.

Det ble med de to målpoengene for unge Halmrast, men fikk med seg masse verdifull erfaring på sine 39 kamper under Roy Johansen i sin debutsesong.

Pontus Finstad (19), løper (Manglerud Star)

Pontus Finstad fikk også i likhet med sin kollega, og kamerat på backplass, Petter Birkheim Andersen sitt gjennombrudd i fjor. Og det var knyttet veldig stor spenning til hva den ekstremt offensive, hurtige, og uredde Finstad kunne utrette denne sesongen. Det ble kanskje ikke den enorme utviklingen som noen hadde sett for seg, men at det fremdeles gløder vilje og lyst av 19-åringen er det ingen tvil om.

Har også blitt ekstremt mange kamper på både han, Birkheim Andersen, og Joachim Lunde Hermansen, som har spilt både på A-laget og U21-laget til MS. En helg ble det for eksempel tre kamper på to dager. Det kan selvfølgelig ha litt å si. Det skal bli spennende å se om MS kommer til å for samme løsning neste sesong, eller om Finstad blir kjørt utelukkende som A-lagsspiller. At det fremdeles finnes potensial i Finstad er det i hvert fall ingen tvil om. Litt dårlige valg, og litt kvalitet mangler. Men grunnferdighetene er der, og de er gode.

Ris og ros

Grüner

+ Det var ingen grunn til å tro noe annet enn at Grüner skulle havne nederst på tabellen denne sesongen. Spørsmålet var bare hvor håpløst det skulle bli. Med fasit i hånd, kan vi si at det ikke ble så aller verst. Det ble riktignok 29 poeng opp til Narvik på plassen foran, men Morten Elveruds mannskap hang med i mange kamper, og på tampen av sesongen tok de to store seire mot Vålerenga og Stavanger Oilers. Avsluttet også med meget god uttelling i overtall. Klarer de å fortsette denne utviklingen kan Grüner bli enda farligere neste sesong.

- Selv om Grüner hang godt med i mange kamper, ble det samtidig lite poeng ut av det. Til neste sesong må de jobbe enda mer med å øke kvaliteten på det de gjør, samt skape en større vinnermentalitet og være enda smartere. Grüner hadde et stort problem denne sesongen, og det var at de ikke klarte å holde hodene kalde, og ta gode avgjørelser gjennom samtlige seksti minutter. Det kom stort sett alltid perioder som var for svake, og personlige feil, som kostet dyrt. De har skapt et bra grunnlag, nå må det bygges videre.

Manglerud Star

+ Avsluttet sesongen vanvittig sterkt, og det skulle blitt veldig spennende å se hva de kunne fått til mot Stavanger Oilers i en kvartfinale. Det fikk vi aldri. Skal ha skryt for å ta grep i tide, og sikret en siste og avgjørende kamp i Manglerudhallen, der de slo Narvik og tok seg til et sluttspill, som skulle vise seg å være null verdt. Men prestasjonen, og opphentingen, etter å ha ligget 17 poeng bak sluttspillplass, var like imponerende uansett. Trener David Livingston skal ha skryt for å ha fått stjerner som Booth og Elkins til å komme kjapt inn i gruppa, og levere fra første bytt.

- Startet sesongen med et for svakt mannskap. Nytt styre som havnet litt på etterskudd, i tillegg til å sette opp noen merkelige ordninger om å ikke hente amerikanere, gjorde at det så vanskelig ut for drabantbyklubben å nå sluttspillet. Dro til slutt i nødbremsen, og reddet sluttspillet i siste serierunde. Men en slik inngang på en sesong må MS forsøke å unngå. Uro rundt hvem som faktisk hadde ansvaret, og det siste ordet rundt å hente spillere gjorde at sesongen ble turbulent for mange. Den sportslige avdelingen med trener Livingston, og assistent Ove Sundelius følte  en periode at de ble overkjørt, og at det ikke var «deres lag» de trente. Vi får håpe de har funnet ut av hvem som skal ha ansvar for hva nå, og at de kan starte med et slagkraftig lag fra første dropp neste sesong. Pila pekte i hvert fall i riktig retning på tampen av sesongen.

Vålerenga

+ Til tross for langvarige skader på sentrale spillere, spesielt defensivt, var det intet mindre enn imponerende at de til slutt klarte å kapre tredjeplassen på tabellen. Godt arbeid med lagets forsvar sørget for nettopp det. Grunnlaget er det for å skape et topplag på nye Jordal kommende sesong.

- Må ta selvkritikk på at de faktisk stiller med en meget tynn tropp, som vil rammes hardt av skader. Alle lag sliter med skader, men på grunn av bredere dekning unngår man ofte den håpløse situasjonen som VIF havnet i. De har brukt en del penger på å skaffe profilerte norske spillere de siste sesongene. VIF ønsker en lokal, og norsk profil på sin tropp, men en ting er hva du ønsker, en annen tin er hva du faktisk har midler og ressurser til. Det er en grunn til at lag stort sett henter amerikanere, og det er fordi du får mest for pengene.