Amatører som proffer

Toppserien for kvinner skal sparkes i gang. Men det har ikke spillerne råd til. Gambler man med koronatiltakene?

KOMMENTAR

For å kunne spille fotball fra midten av juni må man leve i karantene. Man kan ikke jobbe, ikke studere, ikke ta kollektivtransport. Man må ut av den hverdagen samfunnet nå vender tilbake til.

Dette fungerer kanskje i Eliteserien for menn der spillerne har proffkontrakter. I kvinnefotballen har et fåtall slike avtaler.

I Lyn må keeper Mari Hasselknippe si opp jobben sin i butikk for å spille toppfotball. Men det er ikke i Lyn hun tjener til livets opphold. Nå sier hun til VG at hun har fått erstatter for vaktene sine fram til 20. juli og håper at koronareglene er endret inntil da,

Trener Ole Johan Aas synes situasjonen er etisk uforsvarlig. Toppserien består av veldig mange deltidsansatte og studenter. Et fåtall er fotballspillere på heltid. Nå må spillerne i praksis velge. Fotball eller jobb? Også i 1. divisjon (OBOS-ligaen for menn) er det lignende eksempler. Smittevernsprotokollen krever at fotballspillere isoleres. Så håper man at tiltakene blitt lettet på ganske raskt. Hvis ikke kan dette raskt stoppe opp.

Toppserien skal få 1,1 millioner kroner i måneden for å kunne følge den såkalte treningsprotokollen. Finansieringsordningen skal sørge for at spillere skal kompenseres for tapt arbeidsfortjeneste og 101 studenter må få en tilrettelagt hverdag. Hvor langt rekker det.

Grunnen til at fotballen presses i gang igjen er for å få inntektene fra TV-kampene, inntektskilden som finansierer store deler av fotballen, også bredden. Derfor har NFF jobbet iherdig og smart for å få til dette. Men vil det fungere i praksis. Hvorfor kan ikke Lyn-keeperen få jobbe?