Alle feirer 
unntatt Bjørndalen

SOTSJI (Dagsavisen Fremtiden): Han hadde akkurat fylt 20 år, og var en spent ung mann foran sin debut midt i folkefesten.

- Det var et lite sjokk å komme dit. Fullt trøkk overalt, mye folk og veldig kaldt. Og vi skiskyttere som ikke klarte å prestere. Et merkelig OL for vår del, sier Ole Einar Bjørndalen til Dagsavisen Fremtiden 20 år senere.

På Lillehammer ble han nummer 36 på normal-
distansen 20 kilometer. I Sotsji 20 år senere ble han nummer 34.

Forskjellen her er at han også har tatt gull.

En annen tid

I Sotsji har kronprins Haakon hatt mottakelse sammen med IOC-presidenten Thomas Bach. Kronprinsen innrømmet at det egentlig ikke var han som tente ilden på Lillehammer. - Det var vel en fyr fra Drammen, sa han.

Ole Einar vet ikke. Han husker Lillehammer-dagene som frustrerende fordi det var langrenn, hopp og skøyter som stjal all oppmerksomhet.

Skiskytterne drev med sitt milevis fra medaljer.

- Vi bommet totalt med treningsopplegget opp mot lekene. Vi visste vel ikke hva vi drev med. Jeg husker jeg ble skjelven i beina og usikker på standplass, sier Bjørndalen som ble mest imponert av Thomas Alsgaards tremilsgull den gangen.

Siden har det altså blitt sju OL-gull og tolv OL-medaljer. Tar han en til, er han tidenes største norske medaljesanker.

Han var 1,7 sekunder fra bronse på jaktstarten, men han har fremdeles tre sjanser igjen i Sotsji: Fellesstart mandag, blandet stafett onsdag, og den vanlige stafetten lørdag om en uke.

Kunne ikke gå

Da Ole Einar Bjørndalen debuterte på Lillehammer, gikk dagens lagkamerat Johannes Thingnes Bø med bleier. Det vil si, det er ikke sikkert han kunne gå engang. Han hadde ennå ikke fylt ett år.

- Litt rart å være på lag med en levende legende. Men Ole Einar er en av gutta nå også. Selv om han har erfaring å øse av som ingen andre.

For Bjørndalen er det også inspirasjon å se talentene komme bak ham. Og samtidig holde seg foran dem.

Foran Sotsji har Bjørndalen kjørt sitt eget opplegg. Han trives i høyden, antakelig fordi han bor der (i Østerrike).

Lillehammer 1994 var kubjeller, kuldegrader, Koss og Dæhlie. Internett var ikke etablert, og sosiale medier et ukjent begrep. Samme høst sa Norge nei til EU.

- Mye har endret seg utstyrsmessig, men grunnprinsippene er de samme. Det er bare målbevisst trening og utallige repetisjoner på standplass det handler om, sier han i dag.

Bjørndalen ser seg sjelden tilbake, forbereder neste renn i ro og mak. I OL-leiren deler han rom med reserven Lars Berger. Som han selv er Berger både langrennsløper og skiskytter. - Lars sørger for humoren på rommet vårt, sier Bjørndalen.

- Ole Einar er typen som ikke endrer seg veldig uansett hva som skjer. Men han blir litt innesluttet når det går dårlig, sier Lars Berger.

Gull, 4. plass og 34. plass er fakta til nå.

Langt bedre enn Lillehammer 1994.

reidar.sollie@dagsavisen.no