En strammere søm i skrittet på to av Norges hoppdresser resulterte i full skandale på VMs avslutningsdag.
– I all toppidrett jakter man marginer. Hoppsporten er en teknisk idrett hvor marginene har mye å si. Jo større man klarer å få dressene, jo bedre bæreflate får man. Det blir vingen din, sier hoppekspert Anniken Mork til Dagsavisen.
Både Marius Lindvik og Johann André Forfang ble diskvalifisert fordi hoppdressen deres var manipulert i det siste hopprennet i ski-VM lørdag, etter å ha blitt henholdsvis nummer to og fem i stor bakke.
Søndag innrømmet hoppsjef Jan-Erik Aalbu at landslagets støtteapparat sydde inn en forsterket tråd i duoens dresser fredag kveld – vel vitende om at det ikke er innenfor reglementet. Aalbu visste ikke om juksingen selv, bedyret han.
Saken omtales som en stor skandale i både norske og utenlandske medier, og mandag ble det kjent at landslagstrener Magnus Brevig og dress-syer Adrian Livelten er suspendert.
Les også: Hoppsponsor trekker seg etter VM-skandalen – flere sponsorer reagerer
Usikker på effekten
TV 2-ekspert Mork forklarer at man forsøker å gjøre hoppdressene så store som mulig.
– Det hele er komplisert, men det er flyging man driver med her. Det er jo nesten rakettforskning å utvikle en god hoppdress, sier Mork.
Hun har selv hoppet i verdenscupen, konkurrerte i 2017-VM i Lahti og har en bronsemedalje i NM fra 2016.
Mork tviler på at den forsterkede tråden i skrittet på de norske hoppdressene har gitt enorm effekt, men utelukker ikke at de kan ha gitt en liten fordel.
– Jeg er usikker på hvor stor effekt det har med en mindre elastisk søm i skrittet. Men at det er en liten margin som vil bidra til økt bæreflate i svevet, det vil det kunne være. Det vil gjøre at dressen holdes litt lenger nede i skrittet når man satser og gjennom svevet.

Tidligere skihopper Anders Fannemel har VM-gull i lagkonkurranse og lag stor bakke, og tre verdenscupseirer.
– Helt konkret, hvilke fordeler får man ved å stramme opp og manipulere en hoppdress?
– Ønsket er jo å få bedre bæreflate og flyegenskaper, rett og slett. Sånn sett er det ikke noe nytt i det. Det er kanskje noen nye metoder, men det er i utgangspunktet det man prøver å gjøre med alle hoppdresser, sier han til Dagsavisen.
Les også: Sveits-sjef Velta om den norske hoppskandalen: – En stygg sak
Chipper i dressene
Han omtaler hoppskandalen som «en veldig kjedelig sak» og forteller om et komplisert og omfattende utstyrsregelverk.
Denne sesongen har det internasjonale skiforbundet (FIS) begynt med såkalt «chipping».
– Det gjør at man har et begrenset antall dresser per helg. I vinter har man dermed brukt samme dress flere helger. Til VM fikk de tre nye dresser, og da antar jeg at de har spart til stor bakke eller omvendt. Kanskje til og med til siste hopprenn, sier Fannemel.

Chippingen skal kontrollere at utøvere ikke bruker flere enn antall tillatte hoppdrakter. Flere landslag skal ha fryktet at Norge har klonet chipper i sine dresser og at de ble endret etter at de ble godkjent i første omgang.
– Chippene blir limt eller varmet inn i dressen. De aktiveres når FIS mener at dressen er godkjent. Det er sju chipper som settes inn etter FIS-kontrollen. Fire chipper settes inn i beindelene, to i vesten og én i ryggen, forklarer Fannemel.
– Chippene er der fordi det er satt en mengdebegrensning på antall dresser du kan bruke i løpet av en sesong. Det er tiltak som er gjort for å gi alle nasjoner bedre mulighet til å delta på toppnivå, for en ny dress er mye bedre enn en brukt dress, sier Mork.
Les også: Kraftig hoppkritikk fra Østerrike – vil at alle ansvarlige suspenderes
Tror på Lindvik og Forfang
– Hvordan fungerer kontroller av dresser under verdenscuprenn og i VM?
– Nå var ikke jeg med i år, men det blir tatt stikkprøver av chipping underveis i rennene. Før hoppet står det en person på toppen og registrerer hva slags dress man hopper med. Man registrerer og passer på at det ikke har blitt byttet deler og så videre, svarer Fannemel.
Lindvik og Forfang har selv uttalt at de aldri ville hoppet om de visste at dressene var manipulert.
– Man er selv med i prosessen og skal tilpasse dressen til kroppen på alle punkter. Da må man være med og justere. Men det å gå over sømmene som utøver, det er det ikke rutiner på. Utøverne har gode rutiner på å gå over at den passer størrelsesmessig og at man bærer den på riktig måte, sier TV 2-ekspert Mork.
– Er denne manipuleringen noe utøverne selv kunne ha merket?
– Nei, jeg tror ikke man merker selv at en søm er strammere når man tar på seg dressen. Det gjør man ikke, svarer hun.
Les også: Tysk skitopp om norsk hoppjuks: – Målløs
Jacobsen-utspill
Overfor NRK uttalte tidligere skihopper Anders Jacobsen at «alle lag har sine hemmeligheter» i forbindelse med jukseskandalen. Han mente også at hele feltet kunne ha blitt disket dersom man hadde gjennomgått samtlige dresser lørdag.
– Ja, det har tatt seg opp litt, synes jeg, sier Fannemel om Jacobsens uttalelser og fortsetter:
– Det er mye å passe på, spesielt hvis man sammenligner med da jeg begynte i verdenscupen. Men det er jo fordi det er ekstremt viktig. Det er store regelverk i andre idretter hvor utstyr er viktig, og det er fristende å sammenligne med for eksempel bilsport.
Mork sier følgende om Jacobsens påstander:
– Det er kanskje litt krass formulering, men at alle forsker på hvor de kan hente fordeler, det gjør alle nasjoner. At de gjør det på en måte som gjør at de bryter regelverket, det er jeg usikker på.
Les også: Jacobsen om hoppreglene: – Kunne disket hele feltet
Les også: Forfang: – Det var første gang jeg hoppet med den dressen
Les også: FIS kan ikke utelukke at flere norske hoppmedaljer ryker – varsler langvarig gransking