Kongshaug tok i 2024 EM-gull og VM-bronse på 1500 meter. Tidligere i år ble han sølvvinner bak lagkamerat Sander Eitrem i allround-EM. Fra før har han også OL-gull i lagtempo.
Om en måned har han medaljesjanser under VM enkeltdistanser i Hamar.
Likevel er ikke alt som Kongshaug ønsker i sporten. Han peker blant annet på det økende presset om å være mer synlig i sosiale medier. Rogalendingen trekker sammenligninger til de gamle heltene, som blant andre Knut «Kupper'n» Johannesen, som ble olympisk mester på 60-tallet.
– «Kupper´n», som var tømrer, var en folkehelt for at han var mannen i gaten og viste at det var mulig å gjøre det helt store. For oss sier de at vi må bli mer folkelige ved å vise oss fram i sosiale medier. Det er litt paradoksalt, sier Kongshaug til NTB – og utdyper:
– For mange er det mest unaturlige i verden det å dele livet sitt i sosiale medier, men det forventes av oss. Tidene har forandret seg. Før var det godt nok å bare være god på skøyter, men det holder ikke nå.
– Hva tenker du om det?
– Det er ikke noe alternativ. Man kan jo gå tilbake å si at man ikke kan tjene penger slik det var før, men jeg vet ikke om det hadde løst noe. Da hadde det bare blitt mindre mangfold. Det jaget etter å bli bedre er det som driver meg, sier 23-åringen.
Les også: Peder Kongshaug på pallen igjen – Stolz med dobbeltseier
Må være ener
Det kommersielle rundt idretten har mye av skylden, mener OL-mesteren. Norsk skøytesport har ikke hatt de beste økonomiske rammene de siste årene, og samtidig har få eller ingen ønsket å kjøpe rettigheter for å vise idretten på TV-skjermen.
– Jeg synes det er litt trist, men jeg forstår det også, for jeg har blitt litt sånn selv som publikum. Det er ikke lenger godt nok å være god i idrett, man må selge det også. Det er slik medieverden har blitt, og det er mange impulser. Før var det bare en kanal, som NRK, men nå ser man heller på Netflix enn skøyter. Slik er det, sukker han.
Johann Olav Koss har tidligere uttalt at det ikke holder å bare være god for å fange publikums oppmerksomhet. Ordene fra den firedoble olympiske mesteren har satt spor i Kongshaug.
– Vi har ikke vært gode nok. Det er slik som Koss sier, at man må være nummer én for å få oppmerksomhet. Så gode som Norge er i idrett nå, må man ha folk i toppen. Det sekundære er at man må ha superstjerner i toppen, og slik som det er i vår idrett, så må vi bygge opp oss selv. Før var det mediene som bygget oss opp, men når vi må gjøre det selv, faller det ikke like naturlig for alle, sier han.
Les kommentar: Verdige arvtagere til den norske skøytetronen (+)
– Tar det litt for gitt
De økonomiske rammene er ikke viktigst for Kongshaug, selv om de må være akseptable for å få til en god nok satsing.
– Hadde jeg villet blitt rik, skulle jeg drevet med noe annet, men det er ikke målet til noen av oss. Heldigvis har vi nok til å holde på, men jeg skulle ønske at det fantes rammevilkår som gjorde det bærekraftig å drive med idrett på toppnivå. Har man ikke topp, mister man bredde. Jeg synes det er skuffende å se hvordan det blir lagt til rette for at man skal ha idrettsutøvere i toppen. Jeg synes vi i Norge tar det litt for gitt, sier han og legger til:
– Vi har vært så god i mange år. Hadde ikke vi hatt en velferd hos foreldre som finansierte toppidretten, hadde vi ikke hatt utøvere i verdensklasse. Da hadde man ikke fått reist rundt og konkurrert, for det er det våre foreldre som betaler for. Jeg er redd for at man etter hvert mister topp, og at man samtidig i større grad mister mangfoldet i idretten ved å ikke se verdien av kulturarven.
Les også: Norge reagerer kraftig etter Russland-vedtak – sender brev til skøytetopper
Statsbudsjett-ønske
Olympiatoppen deler hvert år ut stipender til Norges beste idrettsutøvere. Norges idrettsforbund har spilt inn at disse stipendene må inn i statsbudsjettet i 2025. Det stiller Kongshaug seg bak.
– De har først i år blitt inflasjonsjuster etter 15 år med stillstand. Det hadde ikke skjedd i arbeidslivet. Det må ikke være opp til OLT å dele ut de, for da forsvinner det i byråkratiet, sier han.
– Kunstnerstipender står på stadsbudsjettet. De er jo opp mot en halv million, mens vi får 170.000. Vi må hvert fall skjønne at toppidrett koster, og det koster å bli best. Hvis Norge har lyst til å være en idrettsnasjon, må vi investere for å beholde det.
Les kommentar: En gang i fjern fortid var sport på TV felleseie (+)