Sport

Tilbragte én uke på russisk sykehus: – Håpet hver dag jeg ikke tisset blod

Skeid-kaptein Per-Magnus Steiring måtte være en uke på sykehus i Sotsji, uten TV, internett eller noen som snakket engelsk. Det var en påkjennelse for en ung gutt, alene i Russland.

Sykehus-historien er blant en av flere historier Skeid-stopperen kom med da han var gjest i denne ukens episode av «Trikkeligaen», der han blant annet snakket om sin eventyrlige cupstatistikk med fire kamper og to cupgull. I tillegg deler Steiring hvorfor det er han og ikke Daniel Holmeide Strand som er sportssjef på Nordre Åsen, og mange tanker om både egen utvikling og Skeids comeback i Obosligaen.

Du kan høre hele episoden her:

Selvkritisk til egen utvikling

Skeid-kaptein Steiring står oppført med flust av aldersbestemte landskamper opp til G19-landslaget, og var en betrodd mann som spilte med blant andre Martin Ødegaard, Andreas Hanche-Olsen, Patrick Berg, Sander Berge og Julian Ryerson. Han husker spesielt en pur ung Ødegaard fra hans tid på landslaget.

– Ødegaard startet ikke den førte kampen av det dobbeltoppgjøret da han var med oss for første gang på G16-landslaget, men kom inn etter 60 eller 70 minutter. Han var altså så spinkel og tynn da, men det han gjorde var det sykeste jeg har sett på en fotballbane. Han snurret seg gjennom alle spillerne på Island før han leverte målgivende, og var ekstrem å se på allerede da. Han var på et så mye høyere nivå enn alle andre der at det var nesten latterlig å se på, minnes Steiring.

27-åringen klarte ikke å følge opp sine lagkamerater fra aldersbestemte landslag, men har fått seg en god karriere i norsk fotball der han har fått oppleve mye. Likevel er han nokså selvkritisk til egen utvikling.

– Jeg tenker en del på de valgene jeg tok da. Det er ikke tilfeldig at jeg har havnet der jeg er i dag. Det krever ekstremt mye å virkelig slå gjennom på det øverste nivået. Da må du dedikere hele livet ditt, så det er noen valg jeg kunne gjort underveis for å bli enda bedre spiller i dag. Det legger jeg ikke skjul på, sier Steiring og fortsetter:

– Det handler om den ekstra biten du gjør oppå den vanlige treningen som ofte blir utslagsgivende. Det går nok mer på den innsatsen jeg selv har lagt ned, at den til tider ikke har vært god nok. I alt fra kosthold til gymmen og det å bare spille enda mer fotball, så det er nok en sammensetting av alt som har gjort at jeg har havnet på den hylla jeg har, forteller Steiring.

Les også: Skeid henter spiss fra svensk fotball: – En viktig forsterkning (+)

En uke på russisk sykehus

Blant kampene han spilte med flagget på brystet var en kvalifiseringskamp til EM med G18-landslaget, tilbake i november 2015. Da måtte Norge slå Russland for å ha en sjanse til å gå videre, og Steiring var med på laget som spilte 1-1 i Sotsji. Noe som skulle vise seg å bli starten på en tung uke for 18-åringen.

– 15-20 minutter før slutt kom det en lang ball, og jeg husker fortsatt navnet på han jeg gikk i duell med, (Mutalip) Alibekov, som jeg fikk en albue inn i nyra av. Det kjentes ut som pusten gikk ut av kroppen, og jeg kommer meg på beina igjen og spiller ferdig kampen. På hotellet spilte vi litt kort før jeg gikk på do, og da var det blodrødt tiss som kom ut. Helt rødt, og da tenkte jeg at det her er ikke helt bra.

Dermed var det å ringe nåværende VIF-fysio Carl Fredrik Birkemo, som tok kontakt med legevakta. De kom med en båre som Steiring måtte legge seg på, og etter det bare det rett inn på sykehus i Sotsji.

– Der så de at det var en rift på nyra, og da ble jeg lagt rett inn i påvente om jeg skulle opereres eller ikke. Vi skulle reise hjem dagen etter, da vi var ferdig med hele turneringa, men daværende landslagssjef Eirik Horneland klarte å få utvidet visumet sitt med en dag. Så han ble igjen, og jeg måtte bare ligge der på et skikkelig grønt rom med helt fryktelig mat. Husker vi fikk fiskesuppe med tynn suppe og en halv fisk oppi, sier Steiring og fortsetter:

– De sa at jeg måtte bli værende en uke, og Horneland måtte reise hjem etter den første dagen. Så da lå jeg helt alene på det sykehuset i Sotsji i en uke. Det var ikke internett, det var ikke TV og det var ingenting å lese på. Det var én overlege som snakket engelsk, så all kommunikasjon måtte gå via han. I tillegg kom det ei jente innom meg hver dag som vi hadde brukt som tolk, for å sjekke hvordan jeg hadde det.

Les også: Skeid-kapteinen forlenger: – Nå skal vi jobbe steinhardt (+)

Tre NM-gull uten å spille

Det endte til slutt opp med 8-9 dager i sykehussenga, der mesteparten av tida gikk med til å stirre i taket.

– Det gikk en god del tusen i mobilregning til pappa. Etter to-tre dager ble det avgjort at jeg ikke måtte operere, men jeg kunne ikke fly hjem fordi riften ikke hadde grodd. Da måtte jeg bare gå rundt med en sånn stang inn på do og håpe hver dag at jeg ikke tisset blod. Det var en litt skummel opplevelse for en ung gutt som var fanget på sykehuset der, sier Steiring.

Samtidig skulle Rosenborg spille juniorfinale i NM, som Steiring hadde vært med på. Han fikk omsider lov til å reise hjem, men det var samme dag som cupfinalen, så den fikk han ikke vært med på.

– Jeg var passe nervøs på den flyturen der, etter at legene hadde sagt at den riften kunne åpne seg opp igjen ved en viss høyde. Så jeg var ikke veldig høy i hatten på vei til mellomlanding i Tyrkia og så hjem igjen til Norge, og lukka bare øya og håpet at den flyturen gikk så raskt som mulig, forteller Steiring som fikk det første av sine tre cupgull den dagen.

– Jeg har tre cupgull uten å spille en eneste finale. Det må jo være en slags rekord, sier Steiring som også fikk cupgull som senior med Rosenborg i 2015 og 2016 etter å ha spilt de første runde-kampene da.

Les også: Skeid med årets første kamp fredag – dette er Oslo-lagenes oppkjøringsplaner (+)

Hør resten av den historien, og halvannen time til med Skeids Per-Magnus Steiring her:

Mer fra Dagsavisen