Vi liker å bryne oss på ekspertisen i de enkelte idretter når et sommer-OL rulles i gang. For når det skal deles ut medaljer i 329 øvelser, er det alltid noen som går under radaren.
Norge tok fire gull i sommerens festlige OL i Paris. To av dem handlet om favoritter som innfridde: Håndballjentene og Jakob Ingebrigtsen. Det tredje kom i vektløfting der innsiderne hadde et reelt gullhåp til Solfrid Koanda. Vi hadde henne selv på lista over norske medaljekandidater.
Men norsk OL-gull i tikamp kan jeg ikke se at noen antydet. I hvert fall ikke til Markus Rooth, han som hadde to EM-bronser fra aldersbestemte klasser og som måtte bryte av med skade under EM i Roma tidligere på sommeren. Men Sander Skotheim kanskje? Medaljekandidat?
Øvelsen er for mange den høyest verdsatte i sirkuset. Å kåre en sammenlagtvinner i ti forskjellige øvelser kan sammenfattes i tre ord: Verdens beste atlet.
Da den avsluttende 1500 meteren skulle fullføres på Stade de France lørdag 3. august, var det egentlig ingen spenning om utfallet blant de innvidde. Alle skjønte at Markus Rooth fra Oslo og Nordstrand vil vinne dette sammenlagt hvis han holdt seg på beina. Han visste det innerst inne selv også.
Men konkurranseformen skapte ikke det store øyeblikket. Han gikk i mål midt i feltet foran 75.000 tilskuere, der få skjønte at en nordmann i hvitt var gullvinneren. Han ville ikke juble for gullet før han så den avsluttende poengsummen på lystavla. Det var ingen hysteriske scener på indre bane. Det var nesten like nøkternt som etter en daglig treningsøkt i Vallhall.
Spenningen lå i utviklingen fra øvelse fra øvelse. Han fikk en fin start. Han satte personlig rekord på 100 meter på 10,71. Men så skuffet han i lengde og lagkamerat Sander Skotheim lå lenge foran ham i konkurransen. Markus Rooth gled langsomt fram i feltet der han vant bare en av ti øvelser: Stavsprang. Øvelsen som også ble Skotheims mareritt da han ikke fikk noe resultat.
Markus Rooth løper ikke fortest eller kaster lengst. Men han satte personlig rekord i fire av de ti øvelsene. Det var etter stav, den åttende øvelsen, at han følte at han kjempet om gull. Der satte han personlig rekord med 5,30. Snakk om å treffe planken i en sesong der tikjemperne har veldig få konkurranser. De er ikke en del av Diamond League-sirkuset fordi man ikke har tid til tikamp i et enkelt stevne.
Markus Rooth tok det. Norges andre gull i tikamp i OL-historien, 104 år etter Helge Løvlands gullrekke i OL i Antwerpen i 1920.
8796 poeng. Norsk rekord. Det er ikke tallrekken det norske folk har lagret i hukommelsen. Men i enda et idrettsår spekket av norske høydepunkter er det utviklingen og avslutningen av tikamp mange av oss husker. Skulle det virkelig skje? Markus Rooth, som søndag rundet 23 år, en del av den fascinerende idrettsfamilien Rooth der faren er trener, moren er manager og søstrene er treningskamerater?
Det skjedde. Han tok Norges første medalje i et OL i Paris som lenge så ut som en idrettslig versjon av Mens vi venter. De tre siste gullmedaljene kom i avslutningshelgen. Men det er gullet til Markus som lyser sterkest, fordi dette var stjerneskuddet ingen så komme. Og derfor hentes han fram og prises i disse dager og kan vente seg stor oppmerksomhet på Idrettsgallaen over nyttår. Han sa selv etter gullfeiringen at suksessen kom altfor tidlig. For det er langtidsplanlegging i familien Rooth. Han skal holde på med dette til og med OL i 2036.....
Les også: Rooth nominert til tre priser på Idrettsgallaen
Les også: Avgjørelsen som reddet OL-gullet
Les også kommentar: 104 år siden sist
---
FAKTA
Dette var Norges medaljevinnere i OL i Paris:
GULL (4): Markus Rooth (friidrett, 10-kamp), Jakob Ingebrigtsen (friidrett, 5000m), Solfrid Koanda (vektløfting 81kg), kvinnelandslaget i håndball.
SØLV (1): Karsten Warholm (friidrett, 400m hekk)
BRONSE (3): Line Flem Høst (seiling, laser radial), Grace Bullen (bryting, 62kg), Anders Mol, Christian Sørum (sandvolleyball)
---
