Idrettstinget i gang: – Vår viktigste møteplass

De fremmøtte ble ønsket velkommen av idrettspresident Berit Kjøll. I alt 167 delegater har stemmerett på tinget.

– Det føles godt å være samlet igjen. Dette er norsk idretts viktigste møteplass, sa Kjøll fra talerstolen.

Også kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) talte til forsamlingen. Hun takket for alle øyeblikkene idretten skaper.

– Jeg vil påstå at det i Norge ikke er mulig å vokse opp uten å ha et emosjonelt forhold til idretten, sa Trettebergstuen.

Ministeren manet delegatene til å fortsette kampen for likestilling og et lavere kostnadsnivå.

Kan miste jobben

Først søndag blir det klart hvem som skal styre Norges idrettsforbund inn i framtiden. Ledervalget er blant de siste punktene på agendaen.

Zaineb Al-Samarai ligger an til å nekte Kjøll en ny periode på toppen. En rekke idrettskretser, særforbund og medlemmer i NIF-styret har vendt Kjøll ryggen, men hun har ikke gitt opp håpet.

Ingen idrettspresident er blitt gjenvalgt på 2000-tallet. For fire år siden fikk Tom Tvedt under 15 prosent av stemmene og forsvant ut i første avstemningsrunde. Kjøll tok en knepen seier over favoritten Sven Mollekleiv.

Likt fordelt

Særforbundene og idrettskretsene kommer på tinget med like mange delegater (75). Den fordelingen har stått urørt siden 1996. De siste 17 stemmene tilhører medlemmene i idrettsstyret og tre utøverrepresentanter.

Viken har flest delegater (13) blant kretsene. Så mange har de resterende ti: Vestland (8), Trøndelag (8), Innlandet (8), Vestfold og Telemark (7), Troms og Finnmark (7), Agder (6), Oslo (5), Rogland (5), Nordland (4) og Møre og Romsdal (4).

Det er antall idrettslag i hver krets som avgjør fordelingen av delegater.

NIF består av 55 særforbund, og av disse har Norges Fotballforbund størst innflytelse på tinget med fire delegater.

Økt medlemstall

Medlemstallene i norsk idrett etter koronapandemien er på vei opp. I 2022 økte det med to prosent, opplyser Norges idrettsforbund (NIF).

– Endelig har pilene snudd. Tallene viser at vi har lyktes med å rekruttere både nye og tidligere medlemmer som valgte å slutte da idretten ble stengt ned under pandemien. Det er svært gledelig, sier idrettspresident Berit Kjøll i en uttalelse.

Foreløpige tall fra 2022 viser at det er 1,82 millioner medlemskap i ordinære idrettslag i Norge. Det er en økning på 36.000 (to prosent) fra året før. Aktivitetstallene har økt med 1,6 prosent.

– Det er svært oppløftende at vi nå ser en reell økning i både antall medlemskap og aktive i 2022 … Vi har samtidig alle smertelig fått erfare hvordan nye utfordringer med pris- og kostnadsøkning for norske husholdninger har satt idretten på nye alvorlige prøver, fortsetter Kjøll.

28 særforbund opplevde en vekst i aktivitetstallet siste år, mens fem særforbund har hatt en stabil medlemsmasse. De resterende 21 særforbundene har hatt en nedgang i medlemsmassen siste år.

17 særforbund har et høyere aktivitetstall nå enn før pandemien. Den største prosentvise økningen har Brettforbundet, Basketballforbundet og Functional Fitnessforbundet, mens den absolutte veksten har vært størst i Golfforbundet og Tennisforbundet.