– Vi har hatt en veldig god sesong hittil. Hvis vi klarer å levere en prestasjon som tilsvarer det vi har gjort i verdenscupen, og helst gjenskape et sånt øyeblikk med pall, hadde det vært det kuleste, sier Fredrikstad-roer Lars Benske til Dagsavisen Demokraten under et pressetreff ved Årungen rostadion før avreise til VM i Tsjekkia.
Sammen med makker Ask Tjøm fra Tønsberg, sendte han sjokkbølger gjennom det internasjonale romiljøet da de gikk helt til topps i lettvekt dobbeltsculler-klassen i årets andre verdenscupregatta i polske Poznan i midten av juni – deres debut som tospann på dette nivået. Noen uker senere fulgte de opp med tredjeplass i verdenscupavslutningen i Luzern.
– Vi er et relativt nytt lag, så det at vi har gjort det så bra har vært en stor overraskelse både for oss og andre, utdyper Benske.
– Nå vet vi på en måte hva vi er gode for, så nå er det først og fremst et spørsmål om å gjenskape det vi har gjort tidligere, og kanskje smøre på enda litt til. Det som skjedde i EM gjør også at man innser at man kan bedre, og det er ingen tvil om at vi begge er litt der at vi har noe å bevise, siden vi kanskje ikke har fått helt uttelling for sesongen enda, supplerer Tjøm.
Formet av sykdom
I forkant av EM i august ble nemlig Benske syk, og de endte med å trekke seg fra konkurransen etter å ha mislykkes med å ta seg til A-finalen.
– Det ble litt stang ut, som gjør oss ganske revansjesugne inn mot VM. Men det at vi klarte å henge med italienerne i 1.000 meter med litt sykdom i kroppen … Vi vet at vi kan dersom vi er friske og raske, og den selvtilliten må vi bare ta med oss, fastslår Benske.
Både han og Tjøm har lenge blitt regnet som to av de største talentene norsk roing har å by på, men begge har også fått sin dose med helseutfordringer før det definitive gjennombruddet i år. Som Dagsavisen Demokraten tidligere har omtalt, har Benske fått flere av de foregående sesongene delvis spolert av blant annet kyssesyken, men maktet likevel å sikre seg sølv i U23-EM i fjor.
– Det at man er syk, betyr ofte at man pusher grensene sine litt, og det er egentlig ganske betryggende. Da vet jeg at jeg får ut det jeg er god for på trening, ligger rett under grensa hele tida, og det er jo der man helst vil ligge. Og så tror jeg man må bikke over noen ganger for å vite hvor grensa går. Det er selvfølgelig noen småting man kan gjøre for å unngå å bli syk, men man er rett og slett uheldig noen ganger, og det må man bare takle, beskriver 22-åringen om hvordan tidligere motgang har formet ham som utøver.
Makkeren hans har på sin side tidligere vært åpen overfor blant annet NRK om hvordan en medfødt hjertefeil har gitt ham et litt annet perspektiv på toppidrettssatsingen.
– En ting er rokarrieren, men det preger deg jo kanskje også i livet. Det er veldig lett å tenke at man alltid har muligheten til å ro et VM, for eksempel, men når man opplever sånne ting så skjønner man at det er mye som skal klaffe. Og når man da først er der, blir man veldig klar over at man må benytte de sjansene man får. Ja, det kommer et OL, og det kommer et VM neste år, men det er utrolig mye som kan skje på veien. Derfor tror jeg det er utrolig viktig å leve i nuet, sier Tjøm nå.
Han tror heller ikke det er tilfeldig at karrieren virkelig har skutt fart i 2022.
– Jeg føler i alle fall selv at jeg har tenkt annerledes i år, og bestemt meg for at jeg skal gjøre alt for å få det til å funke. Da er det en slags trygghet i å vite at det betaler seg, så du vet at du har det potensialet. Nå føler jeg at vi har vært best i verden på et tidspunkt, og da kan jeg gjøre resten fordi det er gøy, ikke fordi jeg har ti år jeg kan dra ned i dass hvis ikke jeg gjør det, sier Tjøm.
[ Over 170 mil i bil til verdenscup: – Det ble kjørt ganske røft gjennom Tyskland (+) ]
Nyter veien mot Paris
Som Norges lag i lettvekt dobbeltsculler, skal de nå ta opp arven etter Are Strandli og Kristoffer Brun som har vunnet både EM og VM, samt sanket en rekke andre medaljer inkludert OL-bronse i 2016, før Strandli la opp etter Tokyo-OL i fjor.
– Det at Are la opp, åpnet jo egentlig dørene for oss, og gjorde at vi ble mer motivert enn noensinne for å trene og konkurrere. At de har prestert så godt over så lang tid, tenker jeg ikke så mye på, for det påvirker ikke meg i særlig grad. Vi får gode tips og råd fra begge gutta fordi de har vært i gamet en stund, så det er noe man kan ta med seg, men vi er Ask og Lars, ikke Are og Kristoffer, sier Benske.
Det er OL i Paris i 2024 som er det store målet og prosjektet deres, og sånn sett blir neste års VM i Beograd egentlig enda viktigere, da de åtte beste båtene derfra sikrer OL-billett.
– Men som Ask sier, vi lever i nuet og hvert mesterskap, hver konkurranse teller. Vi gjør så godt vi kan hver gang vi får muligheten, fastslår Benske.
– Og man må prøve å nyte veien, for jeg føler det er veldig mange som har brent seg på å legge all energien i ett mål, og så har reisen fram bare vært dritt. Så vi prøver å fokusere på det daglige og holde stemningen god, skyter Tjøm inn.
Tida i etterkant av EM i München har de stort sett tilbrakt på Årungen, Norges nasjonalanlegg for roing og padling. Blant annet har de konkurrert mot hverandre i lettvekt singlesculler i NM, der det ble gull til Tjøm og sølv til Benske.
– Det var veldig deilig å få gjort et internoppgjør i båten, vise hvem som er eldst, sier førstnevnte som et humoristisk stikk til lagkompisen, før han legger til:
– NM oss imellom er egentlig ikke så interessant, men i forhold til resten av laget kan du få en følelse av hvilken form du er i. Det er et ganske stort lag, med mange å bryne seg på. På den måten føler jeg vi kan se at vi er i rute, og det er kult.
[ Benskes lange tak mot EM-sølv i roing (+) ]
Ny hverdag
En av dem som har latt seg imponere over det duoen har levert så langt i år, og særlig i de to verdenscupregattaene, er landslagssjef Mark Emke.
– Jeg trodde de kunne klare en A-finale, men at de skulle vinne var veldig spesielt. Og i den siste av dem var det to italienske båter foran dem (kun én båt fra hver nasjon får delta i mesterskap, journ.anm.), så det har vært sterke prestasjoner og over forventningene mine.
Norges Roforbund har som målsetting å ta medalje i hvert store mesterskap, og Emke mener lettvekt dobbeltsculleren er en av de naturlige kandidatene til å oppfylle dette når VM braker løs i tsjekkiske Racice fra 18. til 25. september.
– Jeg håper vi kan få med oss en eller to medaljer, men vi må se på hver enkelt båt hvordan de gjør det. La oss si at jeg håper Lars og Ask kan komme seg på pallen, og at vi også får noen flere båter til A-finalene. Det vil bli en tøff utfordring, men vi får se, utdyper han.
Nederlenderen gikk inn i rollen som norsk landslagssjef før denne sesongen, og har tatt med seg erfaringene fra suksessen i tilsvarende stilling på herresiden i hjemlandet når han skulle justere treningshverdagen her til lands.
– Det jeg har ønsket, er å få utøverne til å trene mer over lengre distanser på lavere hastighet. Og når vi kjører høyhastighetsøkter, gå vi virkelig inn for å sette fart, ikke så mye av mellomtingen. Det er nok hovedendringen, men jeg ønsker også å samle alle her (på Årungen, journ.anm.) så mye som mulig. Til og med på vinteren gjorde vi alt her.
– Når alle er sammen og gjør sin del av jobben, føler man i alle fall at man ikke er på egen hånd, men del av et lag og får på plass den rette lagånden, sier Emke om sin treningsfilosofi.
[ Overrasket rotalent med sjekk på 25.000 kroner (+) ]
Fra gråstein til gull?
Og det er liten tvil om at i alle fall Benske og Tjøm trives godt under det nye regimet.
– Kanskje en filosofi vi har hatt litt mer tro på, og som har hjulpet oss en del. Du har kanskje tidligere hørt om lag som har rodd så sjukt langt, og selv følt at du har noe å gå på der. Nå føler jeg det er ingenting å gå på. Det er en helt annen mentalitet, og det tror jeg kanskje ikke er riktig for alle, men for oss er det veldig sunt, mener Tjøm.
– Det er veldig mye mer trening, og ganske direkte tilbakemeldinger. Alt går på engelsk, men det har vi bare godt av, oppsummerer Benske med et smil.
I innspurten mot VM-deltakelsen, bedyrer de at det først og fremst er prestasjonen de skal levere, og ikke hvilken plassering de ender opp med, som betyr mest.
– Vi er 29 nasjoner som skal stille til start. I Poznan var det 18, og det samme i Luzern. Da er det elleve nye lag vi aldri har møtt før, så vi vet ikke om de er bedre eller dårligere enn oss. Hvis vi gjør så godt vi kan, snur hver eneste stein, må vi si oss fornøyde, mener Benske, som likevel må innrømme at drømmen om edelt metall dupper i vannskorpa.
– Det er derfor man driver med dette. Og hvis vi klarer å levere vårt beste løp i VM, og begge er i god form tror jeg det vil være nok til at vi er med og kjemper om medaljene. Det å være i en posisjon hvor det er realistisk å tenke på medalje, er noe vi må være litt stolte av, avslutter han.