Sport

Warholm: – Smertefri etter VM. Nå må jeg på jobb

Karsten Warholm (26) var igjennom sitt livs mareritt før VM i USA i sommer. Foran EM i München er følelsen en annen.

Seks uker før VM i Eugene, Oregon ble han skadd. Det var hans første alvorlige skade i karrieren. Det endte med en 7.-plass i VM-finalen. Da holdt han verdensrekordtempo i 250 meter, men stivnet, sprakk og gikk tom for drivstoff et titalls meter senere.

Seks uker uten trening gjorde at han ikke var i stand til å gjennomføre tre konkurranser på kort tid.

Torsdag løper han konkurranse for første gang etter VM. 26-åringen fra Ulsteinvik er en av 12 som slipper å løpe kvalifisering. Han er direktekvalifisert til semifinalen.

– Det er ganske fint å se at nivået faktisk er så bra at du ikke bare kan hente det gullet uten å ha trent. Det betyr egentlig bare at jeg må komme meg på jobb. Jeg kjenner meg veldig motivert både på hva som venter denne sesongen og i årene etter det.

I de fire ukene som er gått etter VM har han kun hatt gode økter, og så gjenstår det å se om det er nok til et nytt EM-gull. Warholm ble europamester sist gang for fire år siden i Berlin.

Bank

– Bank i bordet så har jeg vært helt smertefri, og jeg har fått gjort de øktene som vi har planlagt uten å ha gjort noen endringer. Det har vært et lyspunkt. Det er det fine oppe i det hele. Når jeg hater friidrett, så finner jeg også trøst i friidrett, om du skjønner. Det har vært den beste terapien for meg, sier Warholm da NTB møtte ham i Oslo i forkant av mesterskapet.

I München har han rukket å teste anlegget, og i tillegg stilte han på en pressekonferanse i regi av Det europeiske friidrettsforbundet (EA) sist søndag.

7.-plassen i VM sitter fortsatt i bakhodet, men har samtidig tirret ham.

– Jeg blir veldig giret ja. Hvis du mister det å være forbannet, så har du også mistet det å være et konkurransemenneske.

Det tok tid å komme seg denne gangen, men i idrett er det også slik at et alltid kommer nye konkurranser rundt neste sving. Du får nye sjanser til å vise deg fram.

– Jeg føler egentlig at hele VM-storyen er seks uker lang, og for meg var det et lite mareritt. Jeg skjønner at det i den store sammenhengen ikke er snakk om noe helt jævlig, men for meg og Leif var det et lite mareritt. Dette var ikke noe gøy for oss. Den sitter lenger i enn alle gullmedaljene jeg har tatt.

Kanskje kan han til og med en dag se tilbake på nedturen med et lite smil.

– Dette er livet mitt. Det er en kurv jeg har lagt alle eggene mine oppi, og jeg har gjort det med åpne øyne. Det blir mer refleksjoner og tanker etter noe sånt som etter et gull. Jeg har hatt mye suksess, og kanskje kan jeg en vakker sitte og se tilbake på det med noen refleksjoner og tanker som er viktig for egen karriere. Jeg håper det, for jeg er jo en grubler. For meg er ikke dette bare idrett. Det er et livsverk.

– Det er slik at du aldri vært så skuffet før?

– Ja, og samtidig hadde skuffelsen vært større om det ikke hadde vært for skaden. Da hadde jeg ikke skjønt hva som skjedde. Det fine oppe i det hele er at du kan sette det i perspektiv i den forstand at jeg ser hvor det gikk galt.

Feilen

– Hva gikk galt?

– Det var skaden. Den betraktet vi som en feil, men samtidig klarer jeg ikke å si 100 prosent hva den feilen har vært. Men jeg kunne ikke trene bra på seks uker, og det er klart at det fører til at du ikke er i toppform.

Warholm sier det er bra for ham at det forhåpentlig bare blir to løp denne gangen. semifinale og finale.

– Det er grunn til at jeg droppet å doble distanser med å løpe 400 meter i tillegg. Det er fordi jeg ikke er klar for det når oppladningen ble som den ble. Der kommer rutinen inn. Vi må sikre oss at det går så bra som det kan gå på 400 meter hekk, og så får vi doble når vi er klar for det.

Trener Leif Olav Alnes har som alltid troen

– Jeg tror at han er bedre forberedt enn han var i Oregon. Vi skulle gjerne ha hatt en annen inngang, men slik er det. Du må spille med de kortene du til enhver tid har, sier Alnes til NTB.

Det som skjedde i Rabat i Marokko kom ut av ingenting, ifølge Alnes.

– Det var ingen forvarsel og tegn på at det skulle skje noe. Slik er det egentlig hver gang du løper. Det er et risikoprosjekt, og da blir det litt høye skuldre i VM og du ikke har fått prøvd deg. Det var minimal med spesifikk trening før det. De første seks ukene etter en slik skade er det 80 prosent sjanse for å dra det opp igjen. Og det var tre dager på overtid da han løp kvalifiseringen i VM. Da var det gått seks uker og tre dager.

Teamet hadde tre prioriteringer før VM.

– Det aller viktigste var å ikke få en karrieretruende skade. og så var det å komme til start og så var det å prøve og ta gullet. To av tre er ikke så verst det heller.

Og Alnes mener at Warholm tross alt var på hugget i VM.

– Han var faktisk i kjempeslag, men han hadde nok bensin til å fullføre hele runden. Han hadde tatt om det hadde vært 300 meter hekk. Det er ganske heftig. Det holdt så langt som det holdt, og da må du leve med det. De fleste hadde jo ikke stilt til start.