Dette betyr USAs diplomatiske boikott for vinter-OL

Hva er en diplomatisk boikott?

Boikotten innebærer at Joe Bidens regjering ikke vil sende noen offisielle amerikanske representanter til vinter-OL som finner sted fra 4. til 20. februar. Amerikanske utøvere vil delta i vinterlekene.

Hold deg oppdatert. Få nyhetsbrev fra Dagsavisens sportsavdeling

OL-verter har tradisjonelt nytt den internasjonale oppmerksomheten mesterskapet gir, noe som ofte innebærer besøk fra utenlandske statsledere eller representanter. Norge var til stede i sommer-OL i Tokyo og skal etter planen være det også i vinter-OL i Beijing.

Menneskerettssituasjonen i Kina har derimot medført at amerikanske myndigheter ikke sender offisielle representanter til å oppleve mesterskapet. Det skyldes særlig Kinas behandling av den uiguriske minoriteten i Xinjiang-provinsen vest i landet.

Boikotten vil lette det amerikanske presset på president Joe Biden om å gi Kina en tydelig beskjed, uten at det går utover amerikanske utøvere eller fullstendig ødelegger det dårlige forholdet mellom USA og Kina.

Vil det påvirke OL?

[ Kina om boikott: - USA må betale prisen ]

Tilsynelatende ikke.

Da USA kunngjorde boikotten, ble det fremhevet at amerikanske utøvere vil fortsette å forberede seg til vinter-OL som tidligere, med den amerikanske administrasjonens fulle støtte.

Den amerikanske OL-troppen vil også motta diplomatisk bistand under lekene, og det er ingen indikasjoner på at Kina vil behandle dem annerledes enn andre tropper.

Uansett dukker toppolitikere sjeldent opp i vinter-OL, og antallet vil trolig bli ytterligere begrenset sammenlignet med tidligere mesterskap som følge av koronarestriksjoner.

Vil andre land følge etter?

Lignende planer er ikke kunngjort, men Storbritannia, Australia og Canada vurderer tilsynelatende det samme. Trioen har også fått et kjøligere forhold til Kina de siste årene. Representanter fra norske myndigheter skal etter planen delta.

Utover det forventes Kinas voksende økonomiske og politiske innflytelse å avskrekke de fleste andre land fra å delta. Det betyr ikke at Kina er fritatt for kritikk under lekene. Utøverne vil stå fritt til å uttale seg mens de er i Beijing.

En kommersiell boikott fra store OL-sponsorer er neppe sannsynlig.

Hvordan vil Kina svare?

[ Tromsøs Qatar-drakt vekker oppsikt ]

Kina har fordømt snakk om boikott i månedsvis og advart om at «USA vil betale prisen for sine feil».

Hva som konkret menes med det, gjenstår å se. Konsulentfirmaet Eurasia Group sier at en gjengjeldelse sannsynligvis vil være begrenset til diplomatiske tiltak og kan omfatte innføring av stort sett symbolske sanksjoner mot noen amerikanske politikere.

Men Kina har advart om at en boikott kan ha en bredere innvirkning på forholdet. Det kan vanskeliggjøre samtalene mellom USA og Kina, deriblant om våpen og Taiwan.

En annen mulighet er at Kina nøyer seg med en liten gjengjeldelse for å slippe oppmerksomhet om menneskerettssituasjonen i landet. Mange kinesere kjenner lite til situasjonen som følge av myndighetenes sensurering.

Har OL vært boikottet tidligere?

Særlig sommer-OL har opplevd flere boikotter.

Normalt har land boikottet mesterskap som avholdes hos deres fiender, eksempelvis at Nord-Korea droppet OL i sørkoreanske Seoul i 1998. I tillegg har flere muslimske utøvere trukket seg fra OL for å slippe å møte israelere.

De mest omfattende boikottene skjedde i 1980 og 1984.

I 1980 boikottet USA, Norge og 63 andre land sommer-OL i Moskva i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. I tillegg deltok 13 nasjoner under OL-flagget og tre nasjoner under flagget til sin nasjonale olympiske komité.

Som en reaksjon på den amerikanskledede boikotten ble sommer-OL i Los Angeles i 1984 boikottet av deriblant Sovjetunionen, Øst-Tyskland og Cuba. 15 land var del av boikotten ledet av Sovjetunionen. I tillegg ble lekene boikottet av tre andre land også av politiske årsaker.

Konsekvensene av boikottene var i hovedsak synbare i medaljestatistikkene ved at hver side rakte inn gull i den andres fravær.