Sport

Heidi Weng tenkte «aldri mer» – nå prøver hun igjen

Etter at Heidi Weng (30) endte opp alene på et hotellrom i Livigno på julaften for to år siden, var hun sikker på at hun aldri mer skulle feire jul i høyden.

Weng har aldri vært den som har vært mest glad i å være borte fra familien, og i hvert fall ikke i jula. Da NTB møtte henne i Livigno tidligere denne uken fortalte hun om det som skjedde for to år siden. Da feiret hun jul i nettopp Livigno sammen med noen lagvenninner i forkant av Tour de Ski.

Familien blir med

– Da fikk jeg diaré i forkant av Tour de Ski, og jeg måtte isolere meg etter 48-timersregelen. Jeg måtte sitte alene på et rom på julaften og skype med familien. Da sa jeg at jeg aldri igjen skulle til høyden i jula mer, sier Weng og ler.

De tankene er borte. Nå forsøker hun seg igjen. Hun blir igjen i høyden etter verdenscupen i Davos i midten av desember og skal feire jul og bo i en leilighet i italienske Lavazé. Der skal hun igjen trene foran årets Tour de Ski og det som venter i høyden i OL i Beijing i februar.

Denne gangen blir det med en egen vri.

– Nå får jeg ned familien, og skulle jeg få diaré igjen kan i hvert fall de være med meg. Det er ikke så nøye med dem. Det var jeg som ville isolere meg sist gang for å skåne andre, men det var den mest stusslige jula jeg har hatt noen gang.

Trøsten er at det gikk bra for henne i Tour de Ski i etterkant med 4.-plass sammenlagt.

– Jeg skulle gjerne vært uten den sykdomsperioden, men slik er det. Jeg tenkte at jeg aldri mer skulle ofre jula for noe sånt, men nå gjør jeg det igjen, sier 30-åringen fra Enebakk med bosted i Lillehammer.

Læring

– Du lærer ikke så fort? Det er det du sier?

– Nå blir det noe litt annet med familien. Det blir mer hjemmekoselig. Det var kanskje et eller annet jeg spiste som jeg ikke tålte for to år siden, men nå lager jeg maten selv, og da satser jeg på at det går bra.

Sammen med lagvenninnene dro hun videre fra Livigno til Val Senales sist onsdag. Der kan de trene på en høyde som ligger mer enn 1000 meter høyere enn Livigno og OL-arenaen i Beijing.

Weng har blandede følelser overfor Val Senales.

– Jeg har vært syk stort sett hver eneste gang i Val Senales, men da har jeg dratt direkte dit først. Sist gang var jeg i Livigno først akkurat som nå, og da gikk det bra. Bank i bordet.

I bedre slag

Weng føler at hun har bra kontroll på høydebiten.

– Jeg ble nummer én og to i sesongavslutningen i St. Moritz sist sesong, og det ligger på samme høyde som i OL i Beijing. Da konkluderte jeg med at jeg kunne å gå på en slik høyde. Jeg har gjort det bra i Davos i høyden også. Jeg prøver å ikke ha altfor mye fokus på at det er høyde, men samtidig ha det litt i bakhodet. Jeg kan ikke åpne som en bajas, da vet jeg at det kan få konsekvenser.

Weng slet med seg selv under den verste pandemisituasjonen sist år. Hun var kort og godt redd for å bli smittet og hadde det ikke bra med seg selv.

I år virker hun som en helt annen person. Hun virker langt tryggere.

– Jeg føler at det er veldig mye bedre, men jeg er fortsatt ganske nøye på rutiner, og spesielt når det drar seg til mot vinteren og jeg helst vil holde meg frisk. Samtidig må man ha et sosialt liv også. Jeg synes jo at jeg er litt mer positiv til sesongen enn jeg var i fjor.


Mer fra Dagsavisen