Sport

Rapport: Transpersoner i kvinneidrett er inkluderende, men urettferdig

«Tenk nytt», er konklusjonen i omfattende rapport om transkjønnede i idretten.

Transkjønnede Laurel Hubbard fra New Zealand drev tidligere med vektløfting for menn. Det vekte debatt da Hubbard deltok i klassen for kvinner over 90 kilo i OL i vektløfting i år. Her er vektløfteren fotografert under Commonwealth Games i 2018.

«I mange idretter fins det kanskje ingen enkel konkurransemodell som møter transkjønnedes behov for inkludering samtidig som den ivaretar rettferdig konkurranse, særlig i kvinneidrett. En ny start og en ny måte å tenke på er nødvendig».

Det er hovedkonklusjonene i en rapport utarbeidet av The Sports Councils Equality Group (SCEG), det vil si «idrettsforbundets likestillingsutvalg», i Storbritannia.

I halvannet år har SCEG jobbet med følgende problemstilling: Gjør transpersoner idretten urettferdig? Rapporten deres er den mest omfattende på området så langt.

I rapporten skriver SCEG-likestillingsutvalget at svarene de fikk i intervjuer delte seg i to tydelige grupper:

  • Den ene var mest opptatt av inkludering av transpersoner, og mente at transpersoner må få delta i idrett uten restriksjoner.
  • Den andre var opptatt av det de kalte rettferdig konkurranse og regler som legitimerer idretten, og mente at transkjønnedes deltakelse i idrett må reguleres.
Transkjønnedes rett til deltakelse målt opp mot kvinners rett til rettferdig og trygg idrett er et hett diskusjonstema i internasjonal og nasjonal idrett.

Disse to sidene kan ikke forenes innenfor dagens idrett, slår SCEG-utvalget fast. I rapporten skriver de at «inkludering av transkjønnede i kvinneidrett bryter med ønsket om rettferdig og trygg idrett for kvinner».

Det er fordi det er for store forskjeller i styrke, utholdenhet og fysikk mellom en gjennomsnittlig kvinne og en gjennomsnittlig transkvinne eller ikkebinær person som ble tildelt mannlig kjønn ved fødselen, enten denne går på testosterondempende midler eller ikke.

Ifølge forskning SCEG har innhentet, har gjennomsnittsmannen en prestasjonsfremmende fordel på 10-12 prosent i svømming og løp, rundt 20 prosent i spenstidretter som f.eks. lengdehopp, og hele 35 prosent i styrkebasert idrett som vektløfting, sammenlignet med gjennomsnittskvinnen. Gjennomsnittsmannen er dessuten høyere, med sterkere skjelett og større muskelmasse, enn gjennomsnittskvinnen. Transkvinner og ikkebinære har også disse fordelene målt mot gjennomsnittskvinner, fordi høye testosteronverdier i barn- og særlig ungdom påvirker kroppen livet ut. Styrken beholdes.

Den internasjonale olympiske komite (IOC), vedtok i 2015 at transkvinner kan delta i kvinnesport dersom de senker testosteronnivået i kroppen under et visst nivå minst ett år før konkurranse. I august i år, uttalte IOC imidlertid at denne regelen likevel ikke sikrer kvinner rettferdig deltakelse i idrett, siden kvinner da vil måtte konkurrere mot personer som har hatt fysisk fordel av mannlige kjønnshormon og kroppsutvikling størstedelen av livet.

I fjor ble Det internasjonale rugbyforbundet det første idrettsforbundet i verden som nedla forbud mot at transkvinner fikk delta i internasjonale konkurranser for kvinner. De oppga kvinnenes sikkerhet som viktigste årsak.

SCEG/likestillingsutvalgets konklusjon, er at det må tenkes nytt innen idretten, for at alle skal kunne delta på rettferdige og inkluderende vilkår. Utvalget oppfordrer hvert særforbund til å tenke over andre måter transpersoner og ikkebinære skal kunne inkluderes i akkurat deres idrett. Det har selv noen innspill:

  • Innføre tre kjønnskategorier i konkurranser: mann, kvinne og åpen.
  • I noen idretter kan det fungere å operere med en form for «handicap» tilsvarende det man finner i golf og para-idrett.
  • Om transkvinner skal få delta i kvinneidrett, anbefaler utvalget at testosteronnivået deres bør være lavere enn nivåene IOC opererer med nå, og målet må oppnås mer enn bare ett år før konkurranse.

Det overordnede målet, er ifølge SCEG at idretten skal være «et sted der alle kan være seg selv, der alle kan delta, og der alle blir behandlet med vennlighet, verdighet og respekt».

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen

Fakta om rapporten:

  • Likestillingsutvalget/SCEG har intervjuet over 300 personer, inkludert nåværende og tidligere idrettsutøvere, transpersoner, LGBT+-personer, menn og kvinner.
  • I tillegg har 175 organisasjoner i og utenfor idretten uttalt seg.
  • Likestillingsutvalget har også innhentet og sammenfattet forskning på området.
  • Det omfattende arbeidet gjør rapporten til den grundigste om transpersoner i idrett så langt.