Det bekrefter Vålerenga-spilleren overfor NRK.
– Det var veldig tungt. Jeg tror aldri man blir forberedt på det. Det er min drøm, og jeg har spilt fotball så lenge jeg kan huske. Jeg skal være ærlig og si at det knuste meg, sier hun.
Heien Hansen kom til Vålerenga fra Kolbotn i fjor og spilte 18 kamper for laget sist sesong. Hun var med på å vinne både serien og cupen med VIF, men har ikke vært på banen denne sesongen.
Allerede i 2017 var hun ute i to sesonger etter flere tilfeller av rabdomyolyse og muskelsmerter. Deretter fikk hun store smerter i leggen i januar 2021, og svaret, etter en tre måneders lang utredning, var at hun måtte gi seg.
Hun er nemlig født med en genetisk muskelsykdom som spesialistene sier ikke er forenlig med å drive toppidrett. Nå blir hun assistenttrener for klubben.
– Å trene et Toppserie-lag hadde vært kult. Men vi får se. Jeg vet ikke om jeg tenker klart, for jeg er fortsatt i sorg, sier hun.
[ Her synger barna Vålerenga Kjerke til Kong Harald på Kongens VIF-besøk ]
Fikk oppfylt barndomsdrømmen
I et innlegg på klubbens hjemmesider beskriver Heien Hansen barndomsdrømmen fra hun var sju år gammel, nemlig å vinne serien og cupen i Norge.
– Vi endte opp med å vinne serie- og cup-gull i ei magisk veke den 6-13 desember i 2020, og nå målet klubben hadde satt seg for fem år sidan. Eg er so stolt over det vi oppnådde ilag. Til tross for at reisa blei kort og det endte med bare en sesong, endte vi opp med to drømmar i oppfyllelse. Eg kjem aldri til å gløyme alt klubben, mine kjære lagvenninner og supportere har gitt meg, eg vil alltid vere evig takknemlig. Tusen takk for meg, skriver hun.
Sammen med Sherida Spitse og Dejana Stefanovic utgjorde hun en av de beste midtbanene som har spilt i Toppserien, og trener Jack Majgaard Jensen synes naturlig nok det er trist å miste midtbanespilleren for godt.
– Det er noen spillere og mennesker man kommer til å huske så lenge man lever og Sigrid er en av dem. Som fotballspiller hadde hun spilleforståelse i ypperste klasse og videre en vanvittig arbeidskapasitet og aggressivitet. Hun satte krav til seg selv og de rundt seg, men hadde samtidig en egen evne til å skape tillit og trygghet i garderoben. Hun er kort og godt en spiller det er vanskelig å erstatte, men vi er utrolig glade for at hun fortsetter i en annen rolle i klubben og fortsatt vil være rundt laget. Hun kan virkelig være stolt av hva hun har oppnådd.
[ Ingen krisestemning i VIF etter tre strake tap i årets viktigste uke: – Vi får ikke som fortjent ]