Sport

– Det å avgjøre en cupfinale med et sånt mål er veldig artig

For Marie Dølvik Markussen har ikke sesongen blitt helt som hun har ønsket på grunn av skader, men når det virkelig gjaldt slo hun til med det som kanskje er det beste målet som er scoret på Ullevaal.

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Cupfinalen mellom Vålerenga og Lillestrøm ble en strategisk sjakkamp fra første til nesten siste spark på ballen. Det var ikke de største sjansene de første 88 minuttene, men etter det bommet begge lag på gigantiske muligheter til å avgjøre. Det var det til slutt Marie Dølvik Markussen som fikk æren av å gjøre.

– Det å avgjøre en cupfinale med et sånt mål er bare en drøm. Jeg trodde først den skulle gå over, men heldigvis gikk den inn. I dag var det sånn dag der alt klaffer, og det er ikke alltid det gjør det, så når det gjør det er det bare deilig, sier Markussen til Dagsavisen.

Les også: Majgaard reddet av innbytterne da VIF sikret «the double» (+)

Ville ikke brenne alt kruttet fra start

Dølvik Markussen kom inn med åtte minutter å spille i ordinær tid for Celin Ildhusøy, og avgjorde kampen på overtid av den første ekstraomgangen. Da hadde Ajara Njoya allerede gitt Vålerenga ledelsen, før Dølvik Markussen dro seg inn fra sin kantposisjon og fyrte avgårde et skudd som steg og steg til det gikk rett i krysset. Noen spesielt finere scoring er det ikke mulig å få til i fotball, og det målet skulle vise seg å bli kampens siste i 2-0-seieren.

– Når du kommer inn som innbytter kan du se litt på kampbildet, se hvor det er rom og hva du kan gjøre hvis du kommer inn. Det er en av de fine tingene som innbytter at du kan danne deg et bilde av kampen før du kommer inn, og når du kan komme inn og bidra som i dag er det veldig artig, sier Markussen.

Også på det første målet spilte en innbytter en helt avgjørende rolle, da det var Sigrid Heien Hansens pasning som nådde fram til Ajara Njoya før VIFs nigerianske toppscorer åpnet scoringsballet i det 102. minuttet.

– Vi visste at vi hadde en sterk benk, og vurderte lenge om vi skulle starte med Marie og Sigrid. Begge to er gode spillere, som vi fint kunne startet med, men så visste jeg også at det var noen spillere som ikke kom til å klare å spille 90 minutter og i hvert fall ikke 120. Derfor gjaldt det også å være litt smarte, og ikke brenne alt kruttet direkte fra start, men å ha noe igjen på slutten hvis det skulle bli ekstraomganger, sier VIF-trener Jack Majgaard Jensen til Dagsavisen.

Les også: «Slasken» fulgte cupfinalen – slik utspilte dramaet seg

Planla ikke å overraske med formasjonsbyttet

I starten av kampen så det ut til at Vålerenga gikk ut i en 4-2-3-1-formasjon, men Vålerengas danske trener sier at formasjonsbyttet og spillerbyttene fra den vante oppstillingen egentlig ikke var planlagt.

– Planen var at vi skulle spille 4-3-3 også i dag, men noen ganger blir det kkke helt som man håper på. Vi blir for passive i posisjonene våre i den første omgangen, og fikk ikke i gang dynamikken i laget. Det gjorde at vi aldri klarte å spille etter de prinsippene vi ønsket, og det var for få situasjoner der vi klarte å gjøre det vi egentlig skulle, sier dansken og fortsetter:

– Det var så store rom å spille i, og vi har snakket om de rommene som fantes, men vi klarte ikke å utnytte dem i starten. Om bare en eller to spillere låser seg fast i sin posisjon, mister vi litt den måten vi spiller på, også blir man litt mer statisk i spillet. Det var litt av situasjonen i starten, men jentene snakket om det underveis og klarte å løse det bedre ut over i kampen, sier Jensen.

Når en Lillestrøm-spiller ble skadet etter 20 minutter samlet nemlig spillerne seg i en ring midt på banen, og etter det begynte spillet å sitte bedre.

– Vi snaket litt om at det var ganske store rom sentralt i banen for oss å spille i, men som vi ikke benyttet oss av. Synne (Jensen) kom ofte innover i banen, og trakk med seg sin spiller, slik at Ajara (Njoya) var fri nesten hele tiden. Vi ga henne likevel ikke ballen så mye som vi burde, men etter vi diskuterte det midtveis i den første omgangen begynte vi å gjøre det mer, og da fikk vi litt mer kontroll på kampen, sier kaptein Sherida Spitse til Dagsavisen.

– Maries skudd var bare helt fantastisk

Selv om Vålerenga kontrollerte banespillet i store deler av kampen, og Celin Ildhusøy bommet på en gigantisk sjanse på slutten av den første omgangen, var det nesten utrolig at LIllestrøm ikke avgjorde to minutter før slutt. Da var Tompkins ute av målet for å klarere en ball i bakrom, men den falt til en Lillestrøm-spiller på rundt 30 meter. Heldigvis for Vålerenga traff hun ikke målet, og dermed ble det ekstraomganger.

– Kampbildet synes jeg var litt typisk for en finale med to så gode lag. Jeg synes vi kunne gjort det bedre med ballen, og at vi gikk litt for raskt fram og ikke helt spilte på våre styrker. Rikke (Madsen) er en spiler som trenger ballen langs bakken eller i bakrom, mens vi slo for mye høyt på henne. Det var en del sånne ting som gjorde at det ikke var den beste kampen av oss i dag, forteller Spitse.

I ekstraomgangene var Vålerenga imidlertid klart best. Først spilte Synne Jensen fri Ajara Njoya alene med keeper etter omlag 100 minutters spill. Den gikk LSK-keeperen seirende ut av, men da det samme skjedde to minutter senere kom endelig det forløsende målet. Før Marie Dølvik Markussen satte punktum med sin drømmescoring tre minutter senere.

– Det hadde selvsagt vært bedre om Ajara scoret på den første sjansen, siden vi da kunne tatt ledelsen tidligere, men sånt skjer i fotball. Hu har scoret en del mål for oss i år, så vi kan ikke være for misfornøyde med henne. Spesielt ikke når hu scorer det første målet bare noen minutter senere, så jeg er veldig stolt av både henne og resten av jentene i dag at vi aldri mistet troen og kjempet helt inn til klubbens første cupgull, sier Spitse og fortsetter:

– Det andre målet til Marie er bare helt fantatisk. Hu har et veldig godt skudd, og er flink til å dra seg inn fra kanten og skyte. Av og til går de himmelhøyt over og utenfor, men noen ganger sitter de klink i krysset som det gjorde i dag. Hvis du ikke prøver, scorer du aldri, så jeg er veldig glad på hennes vegne, forteller kapteinen.

Spitse kommer tilbake for å feire

I likhet med forrige helg, da seriegullet ble spikret, blir det heller ikke denne gang anledning til å ta seg en skikkelig fest. Både med tanke på koronasituasjonen, men også siden Vålerenga tross alt har en kamp igjen i midtuka mot Brøndby.

– Det kan bli vanskelig å få feiret disse to gullene i år, så kanskje vi burde starte oppkjøringen neste år med en skikkelig fest. Eller så kan det hende at vi burde vente til koronasituasjonen er helt over, da vi har respekt for den situasjonen vi står inne i. Uansett er det selvsagt herlig at vi klarer å vinne også i dag, og vi skal nok få feiret det, sier Jensen.

Det er noe også Spitse ønsker å være med på.

– Hvis de skal arrangere en lagfest etter at jeg har dratt hjem til Nederland, stiller jeg selvsagt opp hvis de inviterer meg. Du spiller jo for å vinne, og når du først har vunnet må du jo få lov til å feire det, så en liten feiring blir det nok. Før vi må konsentrere oss om årets siste kamp mot Brøndby, avslutter Spitse.

Kampfakta:

NM kvinner, cupfinale
Lillestrøm – Vålerenga 0-2 (0-0)
Ullevaal Stadion, 200 tilskuere
Mål: 0-1 Ajara Njoya (102.), 0-2 Marie Dølvik Markussen (105.)
Vålerenga (4-2-3-1): Jalen Tompkins – Catherine Bott (Maruschka Waldus fra 100.), Ingibjörg Sigurdadottir, Stine Ballisager Pedersen, Andrine Tomter – Sherida Spitse, Dejana Stefanovic (Emilie Østerås fra 120.) – Synne Jensen (Rikke Nygaard fra 120.), Ajara Njoya (Tine Karstensen fra 120.), Celin Ildhusøy (Marie Dølvik Markussen fra 82.) – Rikke Marie Madsen (Sigrid Heien Hansen fra 62.).
Gule kort: Isabell Bachor, Lillestrøm.
Dommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade SK

Mer fra Dagsavisen