Dette er en sånn uke vi supportere delvis lever for, delvis elsker, men også hater som pesten. Selv om Vålerenga er en klubb som skal satse på yngre og egne talenter, er vi ikke negative til åpenbare forsterkninger i troppen som vil være med på å løfte klubben til høydene alle mener Vålerenga tilhører. Den brikken som tilfører Vålerenga det alle har etterlyst. Målfarlighet. Når det i tillegg er snakk om gamle helter det fortsatt går gjetord om, setter det en ekstra god smak på det hele. Det eneste skåret i gleden? Da dette ble skrevet var fortsatt ingenting avklart.
Jeg snakker altså om Vidar Örn Kjartansson. Spissen som ble hentet til Vålerenga som et ubeskrevet blad vinteren 2014, og forlot oss neste vinter med klubbrekorden for antall scorede mål i løpet av en sesong. Ryktene om at Rafik Zekhnini skal presenteres som VIF-spiller har også gått denne uken, og han er for all del en spennende spiller som vil tilføre klubben noe mer enn vi allerede har. Ja takk til begge, men en kantspiller på utleie skaper ikke den samme entusiasmen som en målgarantist på fast basis.
Det å elske denne klubben er et fulltidsyrke, uten lønn og svært få frynsegoder. Vi har åttedagers arbeidsuke og livstidskontrakt. Da ryktene om «Ørnen» dukket opp på tirsdag gikk det ikke lange stunden før ryktene gikk over til at det var bekreftet at Kjartansson skulle signere. Det var bare å vente på pressekonferansen ved lunsjtider dagen etter.
Jeg var selv så sikker at jeg sendte melding til min mor – som ikke lever på internett – om at hun kunne glede seg til morgendagen. Men så fort jeg sendte meldingen, og kvelden jaget midnatt, ble den sterke antydningen om at vi hadde en bekreftet signering betydelig svekket. Det tror jeg svært få av oss VIF-supporteres arbeidsgivere satte pris på, for nå var nattesøvnen vår ødelagt.
Les også: Faren til «Drillo» så aldri sønnen spille fotballkamper (Dagsavsen+)
Utover onsdagen dukket det opp rykter om andre klubber som var inne med sterkere bud. Det som så lenge virket som veien til himmelen utviklet seg rett og slett til et helvete. Skal det plutselig ikke bli noe av den varslede foreningen mellom superspissen og klubben han virkelig fikk startet karrieren, og laget han har gjort det absolutt best i?
Forhåpentligvis får vi en avklaring i løpet av dagen dette publiseres. Er vi riktig heldige er det du leser nå erindringer fra tiden før Vidar Örn Kjartansson igjen hadde signert for verdens beste klubb. I så fall: Velkommen hjem, Vidar. Nå får vi heller se på hvordan vi kan ta oss råd til dette. Vålerenga er jo fortsatt en klubb om sliter med økonomien, ikke sant?
Det er sikkert noen som sitter med en litt sur smak i munnen dersom Vålerenga nå har brukt massevis av penger på å få inn en spiller som mest sannsynlig ikke er billig, etter at vi tidligere i år permitterte det vi kunne permittere av lønnstakere i klubben. På en måte stusser jeg selv, men det skal ha skjedd ting på overgangsmarkedet denne uka som kanskje gir en forklaring på dette.
Først og fremst, noen har gravd frem Felipe Carvalho og det kan se ut til at vi har sendt ham videre til argentinsk fotball. Bare dette grepet frigjør en del lønnskostnader som vi nå kan putte inn i spillere som faktisk kan og vil bidra for Vålerenga. Alltid en fordel. I tillegg har man den varslede overgangen for tidligere VIF-spiller, Chidera Ejuke - som vi også gjerne ser igjen en gang i fremtiden – der vi skal ha noen videresalgsprosenter når salget går igjennom.
Så har vi til slutt det faktum at gode spisser som kan bidra for Vålerenga er sjelden og verdifull vare. En investering som kan lønne seg for alle involverte. Kjartansson har akkurat de kvalitetene dette Vålerenga-laget mangler. Kvalitetene som skal gi oss sportslig suksess . Det betyr penger i kassa.
Men det er igjen avhengig av om han faktisk signerer. Helst i dag.
PS. Kjartansson landet på Gardermoen rett før midnatt torsdag kveld og Vålerenga har invitert til pressekonferanse fredag klokka 12.00