Fra Vålerenga sender vi oppfordringen videre til andre: Støtt ditt lokale idrettslag nå. De trenger det!
Egentlig skulle vi bare spasere forbi en folketom Vålerenga-arena for å røre litt på oss i helga. Utenfor Vålerengas gamle brakke på Valle vaiet VIF-vimpelen i vinden, men ellers sto treningsbaner og benker tomme. Dammen var fylt opp av fugler, med en tøff svane i midten, og vi fleipet med at det så ut til at «Fugla» hadde misforstått. Ikke bare har de rykket ned og skal spille i en annen divisjon, men de har også møtt til en sesongstart som ingen skal spille.
Brakka på Valle var Vålerengas hjem lenge før stadion ble bygget i samme nabolag. Nå ligger begge steder helt forlatt og venter på ny aktivitet. Vimpelen vaier ensom i vinden. Foto: Eirik Hoff Lysholm
Galgenhumoren gikk på vegne av Lillestrøm, altså. For så vidt vanlig på disse kanter, men nå gjaldt det noe mer. Sannheten er at vi gjerne skulle hatt erkerival Lillestrøm på besøk og normale tilstander, med spenning i lufta og folk i gatene. Få ting er gøyere enn når det koker rundt Vålerengas stadion, men i helga var det fryktelig langt unna. Vi holdt enkelt den påbudte meteren med avstand til andre personer, og kunne sikkert klart 100 meter også.
Var det Fugla-fans vi så ved dammen på Valle? Galgenhumoren satt løst. Foto: Eirik Hoff Lysholm
Kontorene på Intility stadion var stengt. Alle Vålerengas ansatte som ikke er permittert, jobber hjemmefra. Lite minnet om at det mandag kveld egentlig skulle ha vært seriestart der for kvinnelaget, byderby mot Lyn, med min fotballgale jentunge som balljente. Den kampen er, som alle andre idrettsarrangement, utsatt. Det samme gjelder herrenes seriepremiere mot Molde som skulle ha vært spilt neste helg.
Utenfor puben Øst og supportersjappa ble vi møtt av et skilt med «savner dere, ta vare på hverandre». Vi kjente på at savnet er gjensidig. Mens vi i fjor så de fleste kampene med både damelag og herrelag, hadde vi i år egentlig bare kjøpt sesongkort til damelaget. Vi tenkte at sesongkort med herrene ble for dyrt, og at det fikk holde med noen enkeltkamper i år.
Les også: Vålerenga permitterer spillerne
Utenfor den tomme stadion fisket jeg opp mobiltelefonen. Fem minutter senere hadde vi brukt noen tusenlapper på sesongbilletter til herrelaget også. I sympati med en klubb som mister inntekter, men også fordi vi nå gleder oss ekstra til alt, forhåpentlig, blir vanlig igjen. Ingen vet når, eller om, vi vil få benyttet dem, men det føltes riktig å stille opp for en klubb som garantert trenger det. På vei hjem gikk vi omveien rundt Sotahjørnet og parken utenfor Vålerenga kjerke. Det var uvanlig tomt der også, slik det fort kommer til å være i kassene til alle som driver med idrett og kultur.
Kanskje kan du også hjelpe din lokale klubb? Min fotballgærne jentunge og jeg sender oppfordringen videre!
PS! Den tyske 3. divisjonsklubben Lokomotive Leipzig har de siste dagene solgt over 70.000 billetter til en fiktiv kamp mot «usynlig motstander», altså en kamp som ikke skal spilles, men et arrangement opprettet for å gi fansen mulighet til å støtte klubben. Det kreative grepet fra klubb og fans kan ha vært akkurat det som skulle til for å betale lønninger i disse krevende koronatider, og visstnok kommer den fiktive kampen til å slå klubbens tilskuerrekord fra en semifinale i europacupen mot franske Bordeaux i 1987.
Les også: Oslofotballens gullår: 1965!
