VIF er ikke hekta av

Jeg skrev det i forrige uke: Vi kommer til å tape i Drammen. Det var det jeg regnet med og det var sånn det skulle bli. Vålerenga er så intenst Vålerenga at jeg finner ikke ord. Marienlyst er banen vi alltid får Strømsgodset til å se eksepsjonelle ut, uansett hvor dårlige de har vært ellers i sesongen. I tillegg var det jo bunnlaget vi møtte, med flere tidligere VIF-spillere som gjerne vil hevde seg mot sin gamle arbeidsgiver. Keita ja, han hadde jeg glemt. Han har jo hatt en nedadgående karriere siden han tredde på seg den vakre blå drakta og siden dro videre. Det betyr to mål av han det, hvor han gjør forsvaret vårt fullstendig til latter.

Les også: Matchvinner Keita ble tent av hetsen fra Klanen

Like fullt trodde jeg lite på seier mot Stabæk på onsdagen som var. Stabæk sliter jo i bunnen og Nadderud er en bane der vi ikke akkurat har plukket mange poeng siden Stabæk dukka opp i Eliteserien i 1995. Flere spillere med forhistorie på Oslos fineste østkant, blant andre keeper Marcus Sandberg som jo fikk gå gratis i fjor. Oslos Stolthet har et annet kallenavn vi kanskje ikke ønsker å markedsføre så mye, men som stemmer år etter år etter år: «De hjelpeløses hjelper».

Det ble heldigvis et poeng på Nadderud denne gangen, og strengt tatt noe bedre spill enn det vi er blitt presentert de to siste kampene. Men vi fikk også helt nye forsvarsblemmer sammenlignet med Strømsgodset-kampen, som nå gjør at jeg ikke tror det finnes ett eneste scenario forsvaret ikke må terpe på framover. Godt å ha valgmuligheter.

Triste saker, ikke sant? Bare å gi opp sesongen nå.

Hvis du sier deg enig i at sesongen er over: Hvor mange sesonger har du fulgt Vålerenga, egentlig? Har du sett på tabellen i det siste?

Vålerenga Fotball ligger historisk godt an denne sesongen, sammenligner man med alle sesonger i hele min karriere som VIF-supporter. Jeg falt for klubben i 1994, sånn for øvrig. I mange sesonger har det å holde seg unna bunnstriden og å kare seg til en sjuendeplass vært sett på som en sterk prestasjon.

I 1998, før Drillo tok over, mirakelet i Istanbul og kvartfinale mot Chelsea, lå Vålerenga helt i bunnen av tabellen. Vi endte på sjuende plass. Folk ser tilbake på den sesongen som en bra sesong.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

2005. Året vi tok siste seriemesterskap. Klubben vant ikke en eneste gang de siste seks seriekampene.

Siden den gang har vi klart en bronse i 2006, et NM-gull i 2008, og et sølv i 2010. Det er kun sistnevnte sesong vi har vært eksepsjonelt gode. Fra 2011 til i dag har vi sjuendeplass, åttendeplass, 11. plass, sjetteplass, sjuendeplass, 10. plass, åttendeplass, og sjetteplass. Hvorfor er vi så utrolig kravstore til at Vålerenga skal være et topplag når vi sjelden er det?

Akkurat nå ligger Vålerenga på sjetteplass med 26 poeng og ni plussmål. Det er 13 kamper igjen og 36 poeng å spille om. Vi har fortsatt heng på medaljeplassene og Europaliga-kvalifisering. Og for første gang på altfor mange sesonger har vi en spillergruppe som faktisk virker sultne på å snu kampene når vi kommer under. Som er villige til å kjempe til fløyta går. Det er ikke tilfeldig. Det er Ronny Deila sin skyld. Han bygger stein for stein for å gi oss supportere den riktige spillergruppen som til slutt skal gi oss den suksessen vi alle mener klubben fortjener. I Strømsgodset brukte han seks sesonger på å få det til, med 11. plass i 2008, 12. plass i 2009, 7. plass i 2010, 8. plass i 2011, 2. plass i 2012, og til slutt seriemester i 2013. Han er bare på sin tredje hele sesong i Vålerenga og ligger sånn sett langt foran skjema.

Sesongen 2019 er langt ifra over og prosjekt Deila er fortsatt levedyktig. Det eneste det savner er din tilstedeværelse og støtte. Søndag kl. 18 på vårt eget stadion, mot FK Haugesund.

Blir du med og skaper historie?

VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.