KOMMENTAR
Sam Johnson har allerede scoret flere mål enn fjorårets toppscorer i VIF gjorde i hele sesongen, laget ligger to poeng bak sølvplass og laget har ikke tapt på ni kamper i serie og cup. Rosenrødt? Nei. Lovende? Ja.
– Nei, vi tar ikke gull. Vi er ikke gode nok, sa Ronny Deila i pressesonen etter seieren over Stabæk. Da hadde han akkurat avlevert en tirade frustrasjon overfor pressen og om alle de særskilte kravene til Vålerenga. Klubben der omgivelsene aldri blir fornøyd,
Søndag reiser han ut på tokt igjen for å starte den andre tredelen av sesongen. Den innledes i Tromsø på mandag. Og er Vålerenga en medaljekandidat? Ja, det kan de være. Hvis vi får se mer av det som skjedde før enn etter pause mot Stabæk.
For den kampen oppsummerte egentlig sesongen så langt for VIF. Vi fikk se hvor gode de kan være. Vi fikk se hvor svake de kan være. Og er man begge deler like mye, havner man midt på tabellen.
Ronny Deila snakket mye om profilbygging i sin lille forelesning. At klubben skjermer Felipe Carvalho har med prestasjon å gjøre. – Husk at gutten har spilt bare 15 kamper på øverste nivå i hele sin karriere. Hvem er profiler i norsk fotball? Og hvordan ble de det? De må prestere på banen og det er vår jobb å få det til, sa Deila med innbitte stikk til deler av norsk presse, påståtte profiler i Mjøndalen (!) og de evige kravene til Vålerenga der misnøyen lever uansett hva som skjer. «Skriv om de 11.000 fantastiske tilskuerne som var her, ikke om de 6000 som ikke var her». Han kom rett fra en heftig seiersdans foran Klanen, som virkelig fikk det til å gynge på Intility arena.
Mediebiten handler stort sett om sunn fornuft og folkeskikk. At en spiller skjermes for en periode når klubben ellers er stort sett vidåpen, kan ikke betegnes som noe samfunnsproblem. Supporterne og andre fotballinteresserte er langt mer opptatt av det som skjer på banen. Og hva skjer?
Vålerenga har nå Sam Johnson foran og Felipe Carvalho bak som spiss og anker og i mellom disse heter personifiseringen av VIF Chedira Ejuke. Han prøver og prøver og ingen vet når han lykkes. Som laget kjører han seg fast eller blomstrer i øyeblikk der alt lykkes. Et herlig prøve- og feile-prosjekt samlet i en kropp.
VIF har betydelig styrke og store svakheter og som for alle fotballag handler det om å skjule svakhetene best mulig. Ingen er bedre til det i Norge akkurat nå enn Ranheim. Vålerenga kan bli det. For de har ikke verdens beste fotballspillere, men sammen kan de bygge et reisverk som holder norsk toppnivå.
Kampen mot Stabæk endte med seier, det hadde antagelig ikke skjedd i fjor. Å vinne jevne kamper er også en egenskap. Fotball er et kollektiv der arbeidsinnsats kan føre en langt. Arbeidslaget VIF anno 2018 er bedre enn 2017. Og det er klubbens nøkterne målsetning. Så langt er den innfridd.
