1965: Oslofotballens klimaks

I et år fotballen er lammet, som det meste annet, gir historien noen viktige lysglimt.

Ingenting overgår året 1965 for Oslofotballen. Dobbeltseier i serien og dobbeltseier i cupen!

Det har aldri skjedd verken før eller senere. Det er også eneste år vi har hatt et rent byderby i cupfinalen.

To omkamper, annullert mål

Tre cupfinaler måtte spilles før Skeid omsider slo Frigg i den siste finalen 7. november. Terje Gulbrandsen (far til TV2s ekspert Solveig) og Pål Sæthrang scoret målene for Skeid, Erik Schönfeldt for Frigg. Men Frigg mente de utlignet rett før slutt da Åge Solvang headet i mål etter et massivt Frigg-press. Dommeren Sverre Eugen Olsen annulerte for angrep på keeper!

For dem som var på Ullevaal ble dette en snakkis lenge. Ryktene gikk om at Norges Fotballforbund ikke tålte en tredje omkamp!

Frigg, som i dag er i 3. divisjon, hadde slått Vålerenga i kvartfinalen og Lyn i semifinalen. Alle fire Oslolagene var i kvartfinalene. Skeid måtte også ha omkamp i semifinalen for å slå ut 2. divisjonslaget Gjøvik/Lyn.

Hadde kun en taktikk

Storoppgjørene kom tett på Bislett og Ullevaal stadion denne høsten.

– Vi hadde kun en taktikk. Få ballen opp til Pål (Sæthrang) eller Kai (Sjøberg), så ordner de resten, sa Kjell Kaspersen til Dagsavisen da vi hadde mimrestund med ham, Ola Dybwad Olsen (Lyn) og Terje Hellerud (VIF) for to år siden.

Skeid-keeperen var Norges største fotballkjendis på den tida.

Men cupfinalen var desserten på et dramatisk fotballår der Vålerenga og Lyn kjempet om seriemesterskapet.

Les også: Støtt laget ditt nå!

Med brukket bein

Det ble ikke avgjort før i siste serierunde da Vålerenga måtte ha ett poeng mot Steinkjer på Guldbergaunet. Det fikk de etter 0-0 10. oktober den høsten. For samtidig slo Lyn Skeid 2-1 i Oslo og ville være forbi VIF hvis de tapte i Trøndelag.

Leif Eriksen spilte 2. omgang for VIF med et brukket bein i foten fordi det ikke var lov med innbyttere. Han ville helst spille i sokkelesten, men det sa dommeren nei til. Da fikk han tatt på seg en støvel som var tre nummer for stor.

Vålerenga forsvarte seg heroisk, Steinkjer spilte om bronsemedaljer og styrte det meste av kampen.

Frigg skapte trøbbel

Bare tolv mann fikk seriegull fordi NFF ikke hadde flere (!). Men Vålerenga fikk feiret sitt første seriemesterskap med østerrikeren Anton Ploderer som trener. Han ble anbefalt av sin landsmann og norske landslagstrener Willy Kment.

– Han var bedre til å lage wienerbrød enn å trene fotballag, sier Terje Hellerud, som hadde kommet tilbake til klubben etter en gjestevisitt for Sandaker.

En som forlot VIF før gullsesongen var Egil "Drillo" Olsen, som ikke syntes han lærte stort av noen av de to østerrikerne.

VIF så ut til å miste seriegullet i nest siste runde. Frigg ledet 2-0 på Bislett, men VIF kom tilbake og vant 3-2.

Lyn med festfotballen

Men Lyn sto for årets festligste kamper. De slo ikke minst Vålerenga 7-1 på Bislett foran sjokkerte VIF-supportere.

Den unge Harald Berg hadde kommet til Oslo for å gå på hotellfagskolen (!) og ble ligaens toppscorer med 19 mål. Lyn scoret hele 57 mål mot Vålerengas 39.

De kan kanskje gi Frigg skylda for at det ikke ble gull. For i vårkampen mellom de to lagene på Bislett vant Frigg 1-0 over Lyn og tok fra Lyn viktige poeng.

Frigg reddet plassen ved å slå Sandefjord 3-0 i siste runde...

PS. 1966 var ikke så verst det heller:

Serien: 1. Skeid, 2. FFK, 3. Lyn, 4. Frigg, 5. VIF

Cupfinalen: Fredrikstad - Lyn 3-2.

FAKTA 

SLUTTABELLEN 1965.

Vålerenga     27 (39-25)
Lyn     26 (57-21)
Sarpsborg     23 (32-24)
Steinkjer     21 (27-21)
Fredrikstad     20 (40-31)
Skeid     17 (27-30)
Odd     16 (30-35)
Frigg     15 (22-30)
Viking     13 (20-32)
Sandefjord     2 (12-57)

To poeng for seier, ett for uavgjort. De to siste rykket ned. Sandefjord gikk gjennom serien uten å vinne en kamp.

De interne Oslooppgjørene dette året:

Lyn - VIF 2-2, Frigg - VIF 1-2, VIF - Lyn 1-7, Skeid - VIF 1-0, VIF - Frigg 3-2, Frigg - Skeid 0-3, VIF - Skeid 1-0, Skeid - Lyn 0-5, Skeid - Frigg 0-1, Lyn - Skeid 2-1, Frigg - Lyn 1-0, Lyn - Frigg 4-0.

Årets mest målrike kamp: Fredrikstad - Skeid 7-3.

VIFS seriemestere:
Arild Mathisen, Thorvald Larsen, Knut Presterud, Arne Jacobsen, Terje Helle­­rud, Nils Arne Eggen, Per Knudsen, Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Svein O.Lauvsnes, Åge Sørensen, Helge Sørlie. Kjell Martinsen, Per Skjerwen Olsen, Rolf Tobiassen og Tom Krønig regnes også som seriemestere i VIF, men fikk ikke medalje. Trener: Anton Ploderer.

CUPFINALENE 1965

24. oktober: Skeid - Frigg 2-2 (0-1, 1-1). Mål: 0-1 Tore Fjeldstad (14), 1-1 Trygve Bornø (60), 1-2 Arne Bergersen (111), 2-2 Pål Sæthrang (114). 18.821 tilskuere på Ullevaal stadion.

31. oktober: Skeid - Frigg 1-1 (0-1). Mål: 0-1 Per Pettersen (25), 1-1 Pål Sæthrang (75). 8.826 tilskuere på Ullevaal.

7. november: Skeid - Frigg 2-1. Mål: 1-0 Terje Gulbrandsen (27), 2-0 Pål Sæthrang (41), 2-1 Erik Schønfeldt (85).

Skeids cupmestere: Kjell Kaspersen, Ragnar Næss, Kjell Wangen, Jan Gulbrandsen, Frank Olafsen, Finn Thorsen, Erik Mejlo, Per Egil Bjørnsen, Terje Gulbrand­­sen, Trygve Bornø, Kai Sjøberg, Pål Sæthrang, Terje Kristoffersen. Trener: Øivind Johannessen.

Friggs lag: Ebbe Gysler, Anders Svela, Tore Børrehaug, Jon Birch-Aune, Åge Solvang, Erik Hagen, Ole Erik Hansen, Tore Fjeldstad, Per Pettersen, Arne Bergersen, Erik Schønfeldt.

Kvartfinalene: Brann - Skeid 1-2, Frigg - VIF 2-1, Gjøvik/Lyn - Steinkjer 5-0, Lyn - Viking 4-1.

Semifinalene: Lyn - Frigg 1-3, Skeid - Gjøvik/Lyn 1-1, 1-0.