Rekdal: - Dette gullet henger høyest av alle

I denne miniserien til Dagsavisen skal vi gjennom tre artikler se hva Vålerenga-spillerne i 2005, 2010 og 2015 gjør den dag i dag. Hvor toneangivende var de i den gitte sesongen? Hva skjedde med dem etterpå?

Vi kommer til å sette opp laget i en slags 4-5-1-formasjon med de elleve som spilte mest, samt et par innbyttere.

I den første artikkelen skal vi ta en titt på hvordan det gikk med VIF-spillerne som var en del av laget i 2005.

Om sesongen: Det ble altså seriegull i 2005 for Vålerenga, sesongen etter at gullet glapp i siste seriekamp.

- Vi var jo fryktelig nære i 2004. Da var vi ikke engang tippet i toppen, men vi berget oss med den legendariske kampen mot Sandefjord året før. Vi gjorde en del med stallen foran 2004-sesongen og kom sterkt tilbake der. Vi hadde en råsterk høst. Vi ble jo tippa som favoritt foran 2005-sesongen, mimrer Kjetil Rekdal til Dagsavisen.

Det er imponerende å høre Rekdal fortelle om 2005-sesongen. Han husker nærmest alt til punkt og prikke. Kamper, scoringer, skader. Selv om det er 15 år siden, og Rekdal har vært med på mye siden den gang.

Den vinteren spilte også VIF i Royal League. I gruppespillet var de overlegne i kamp mot Rosenborg, Esbjerg og Djurgården, og VIF vant fem kamper og spilte en uavgjort. Det gjorde at Oslo-laget vant gruppen, men i «sluttspillet» røk de etter å ha havnet sist i en ny gruppe med FC København og Malmö. FCK vant til slutt finalen på straffer over IFK Göteborg.

Panikk etter solide første 21 runder

I Tippeligaen så det lenge lyst ut for VIF (etter en elendig seriestart som endte med 1-3-tap for HamKam), som hadde 43 poeng etter 21 serierunder. Så kom panikken – 0-3-tap for Start i runde 22, 0-1-tap for erkerival Lyn i runde 23, 0-0 mot Viking i runde 24 og 0-2-tap for Rosenborg i runde 25 – ingen scorede mål!

- Vi slutta jo plutselig å score mål. At vi sprakk så mye var overraskende.

Gullet ble ikke sikret før i siste serierunde, da Vålerenga spilte 2-2 borte mot Odd. Før den siste serierunden lå Start og VIF likt med 45 poeng, men etter at Start røk 1-3 hjemme for Fredrikstad, trengte VIF bare det ene poenget de tok mot Odd for å sikre seriegullet. Det var klubbens femte seriegull og en deilig revansj etter det nevnte sølvet i 2004.

- Det var en bra miks av unggutter kontra eldre spillere. Det var en bra gjeng som likte å trene hardt og å vinne. Men vi hadde mye å henge fingrene i, med både seriekamper, cupen (der vi kom til semifinale) og Champions League-kvalifisering der vi nesten slo ut Club Brügge, sier Rekdal.

For Vålerenga var en straffesparkkonkurranse mot Club Brügge unna å havne i Champions League. I tillegg kom cupkamper oppå det hele. Og en hel del skader. Likevel ble det seriegull, en meget sterk prestasjon, selv om laget ikke fikk en eneste seier på de seks siste kampene.

- Det var en rar sesong, men vi kom oss i mål. Det var en befrielse med gullet til slutt. Hele sesongen var et rotterace. Det var mange jevne lag den tiden der. Og vi hadde en skadeutsatt stall som var hardt belastet.

- Er gullet det største du har opplevd som trener, Kjetil?

- Vålerenga er jo «min» klubb. Jeg heiet på dem siden jeg var liten gutt. Det setter sine spor å være ti år i samme klubb. Vi kom jo fra Adeccoligaen i 2001 og holdt på å rykke ned i 2003. Og å så vinne seriegull… Det finnes ikke noe større enn det. Det henger høyst av alt.

Slik gikk det med gullheltene:  

Trener: Kjetil Rekdal, Norge

Rekdal kom til Vålerenga i 2000, og ble spillende trener året etter. Da var klubben på nivå to. De rykket opp i 2001 og vant cupgull i 2002. Rekdal la opp som spillende trener etter 2004-sesongen, og det funket jo fjell – seriegull i 2005. Han trakk seg 21. august 2006 etter et cuptap for Fredrikstad. Deretter trente han Lierse i Belgia og Kaiserslautern i Tyskland, før han var tilbake i Norge og tok over Aalesund i 2008. 8. januar 2013 var han tilbake i VIF, der han var trener frem til juli 2016, før Ronny Deila tok over og Rekdal ble sportssjef. Det fungerte ikke og Rekdal valgte å slutte i 2017. Han var også trener i Start fra juni 2018 til april 2019, før Start og Rekdal ble enige om å avslutte arbeidsforholdet med umiddelbar virkning.

Keeper: Arni Gautur Arason, Island

Islendingen var en merittert målvakt også før han kom til VIF i 2004, med seriegull med Rosenborg i 2000, 2001 og 2002, samt cupgull i 1999. Ble også kåret til årets keeper i 2001. Ble hentet av Manchester City i 2003 og fikk to FA-cupkamper, før han gikk til VIF i 2004. Så sto han samtlige kamper for VIF i 2005, vant seriegull og ble igjen kåret til årets keeper etter en meget god sesong. Ble i VIF til 2007, før han sto en sesong i sørafrikanske Thanda Royal Zulu. Så kom han tilbake til Norge og var to år i Odd, før to kamper i belgiske Lierse i 2011 var det siste han gjorde på en fotballbane. 71 A-landskamper for Island.

- Arason sto som en vegg stort sett, hver kamp. Det var en god signering det. Han var helt enorm mot Brugge, selv om vi tapte. Vi var bare 10-11 minutter unna å holde nullen der også. Det var nærme, sier Rekdal om Arason.

Høyreback: Freddy dos Santos, Norge

Spilte 20 kamper og scoret ett mål i 2005. Spilte mest høyreback, også noe venstreback. La opp etter 2011-sesongen, etter ti år i Vålerenga (1994-97 i Skeid, 1998-01 i Molde). Endte på 245 kamper og 38 mål for VIF. 23 aldersbestemte landskamper, ingen A.

Midtstopper: André Muri, Norge

Stopperkjempen som også var et våpen på offensive dødballer fikk 25 kamper og scoret to mål i 2005, det ene på hodet i seriefinalen mot Odd. Kom fra Stabæk foran gullsesongen i 2005. Ble i VIF i ti år, frem til han la opp på toppnivå i 2015. Har siden den gang spilt menn 33 år 11er 1.divisjon med Bærum. Fikk over 200 kamper for VIF og scoret 13 mål.

Midtstopper: Ronny Johnsen, Norge

Hadde hatt en meget innholdsrik karriere før han kom til VIF foran 2005-sesongen. Fra Eik-Tønsberg via Lyn og LSK endte han opp i Besiktas i 1995. Etter en sesong der ventet Manchester United, der han ble i seks år og vant tre Premier League-titler, en FA-cuptittel og en mesterligatittel (spilte hele finalen mot Bayern). Deretter to sesonger i Aston Villa og en i Newcastle før han egentlig la opp. Endret mening og ble fire sesonger i Tippeligaen med VIF. La opp etter 2008-sesongen. Fikk 62 kamper for VIF hvor 23 kom i gullsesongen.

- Vi pakka han inn i bomull. Vi passet godt på han, at vi ikke brukte han for mye. Han var råsterk bak der og veldig viktig, sier Rekdal.

Venstreback/midtstopper: Kjetil Wæhler, Norge

Spilte mest stopper i gullsesongen (21 kamper, ett mål), siden VIF ikke hadde noe fast venstreback den sesongen + VIF spilte en del med tre bak. Ble i VIF til 2009, før han spilte tre år i danske Aalborg, så to år i IFK Göteborg. Deretter returnerte han til Vålerenga i 2015, før han la opp etter to år i Sogndal. Er nå styremedlem i Lyn. 32 A-landskamper.

Høyrekant: Morten Berre, Norge

Spilte 25 av 26 kamper i gullsesongen, scoret ni mål. Kom til VIF fra Viking i 2003, og var 12 år i VIF.  Klubbens mestscorende spiller med sine 78 mål. Ga seg i VIF i en alder av 40 år i 2015. Har siden den gang vært spiller og trener i Skeid, og spilte faktisk tre 2.divisjonskamper så sent som i 2017. Spilt elleve minutter A-landslagsfotball da han kom inn for Thorstein Helstad mot Nord-Irland i 2001!

Sentral midtbane: Christian Grindheim, Norge

Også Grindheim spilte i så å si alle kampene – 24 av 26 ble det for haugesunderen. To mål ble det også. Høyest snitt på børsen av dem som spilte flere enn halvparten av kampene med 5,39. Var i Haugesund før han kom til VIF foran gullsesongen i 2005. I 2008 reiste han til Heerenveen og i 2011 til FC København. Så ble det fem sesonger igjen i Vålerenga før han i 2018 ble klar for hjemklubben Haugesund igjen, der han er den dag i dag. 220 kamper og 25 mål for VIF. 54 A-landskamper, flesteparten av disse mens han var i VIF.

- Han brakk beinet i en treningskamp, men var en ung, illsint terrier på midtbanen som var utrolig viktig for oss den sesongen der, sier Rekdal.

Sentral midtbane: Ardian Gashi, Norge/Kosovo

En skikkelig midtbaneterrier som ble født i Kosovo og kom til Norge som 8-åring. Var på lån i VIF i 2003 og skrev under i 2004. Ble i klubben til 2006. 22 kamper og seks mål i 2005. Var så innom fem lag, deriblant Brann (seriegull med dem i 2007) og Helsingborg (seriegull i 2011, cupgull i 2010 og 2011). Avsluttet karrieren i Ørn-Horten. Fikk 14 landskamper for Norge fordelt på ni år, og to for Kosovo i 2014.

Sentral midtbane: Thomas Holm, Norge

Spilte mye med broren Daniel (mer om han om litt) på midten. Fikk 21 kamper i gullsesongen. Startet karrieren på ungdomsnivå i VIF, før han var fire år i Heerenveen (fra 1998-2002). Var tilbake i VIF i 2002 og fikk med seg cupgullet samme år. Ble i klubben frem til 2007 og fikk over 100 kamper i blått. Var så innom Molde, Tromsø og Fredrikstad før han trappet ned og dro til Nordstrand (3. divisjon), der han er trener.

Venstrekant/offensiv midtbane: Daniel Fredheim Holm, Norge

Den slepne teknikeren med den meget gode venstrefoten var en viktig brikke i 2005-sesongen. Spilte 24 kamper og scoret fire mål. Startet proffkarrieren i Skeid før han gikk til Vålerenga i 2004. Var i VIF frem til 2009 og fikk med seg både seriegull i 2005 og cupgull i 2008 (to mål i 4-1-seieren over Stabæk). Så to år i danske Aalborg og to år i Rosenborg, før han i 2013 var tilbake i VIF. En ordentlig klubblegende med over 250 kamper og rundt 40 mål. Er nå spillende assistenttrener i KFUM.

Spiss: Steffen Iversen, Norge

Litj-Ivers kom til Vålerenga for en ting – vinne seriegull (hans tredje etter to i RBK i 1995 og 1996). Og det klarte han. 21 kamper og sju mål gjorde at han scoret nest flest mål den sesongen for de blåkledde (Berre med ni hadde flest). Nøt stor suksess i Tottenham (1996-2003), før det ble en brukbar sesong i Wolverhampton i 2003/04. Deretter en og en halv sesong for Vålerenga, før det ble fem i Rosenborg, en og en halv i Crystal Palace og en i RBK. La opp etter 2012-sesongen (åtte mål på 23 kamper), men har spilt for Herd i 3.divisjon, Trygg/Lade i 4.divisjon og Haugar i 5.divisjon siden den gang. Vært mye i mediene de siste årene som følge av nye kjærester (og brudd).

- Steffen var ekstremt viktig for gruppa. Han var ikke redd for noen ting. Like mye tilrettelegger som målscorer. En viktig brikke i gullaget, sier Rekdal.

Siden det ble gull tar vi kjapt med oss alle som fikk gull (spilte minst tre seriekamper), også kalt en stor og fyldig benk:

Amund Skiri – 18 kamper, mest sentralt på midten. Var i VIF i en og en halv sesong (2005 og halve 2006). Var i 2017 assistenttrener i Vålerenga. Har også jobbet en del som TV-ekspert.

- Jokeren som tok mange viktige roller her og der. Han spilte mer enn han selv forventet, sier Rekdal.

David Brocken – 16 kamper. Hadde et helt sinnssykt venstrebein, og var farlig på frispark og langskudd. Spilte mye venstreback. Var også en del skadet. Spilte i VIF i 2004 og 2005, var fast i 2004. Vært trener for diverse damelag siste årene.

Stefan Ishizaki – 15 kamper. Var et stort talent, men fant seg ikke helt til rette i VIF. Hadde spilt i Genoa på lån før han kom til klubben i 2005. Ble bare en sesong i VIF. 13 landskamper for Sverige.

Tom Henning Hovi – 14 kamper. Lysluggen var god og stabil, men slet med skader i gullsesongen. Kom til Vålerenga i 1998 og spilte til 2006, da han la opp. Femte flest Tippeliga-kamper for klubben med 178. Jobber nå i Indre Østland fotballkrets på Hamar.

Bernt Hulsker – 13 kamper. Ingen mål på «Hulken», som var i klubben for en ting – å score mål. Dro til AIK etter gullsesongen i VIF, og la opp etter 2010-sesongen. Jobber i VGTV nå.

Magne Hoseth – 12 kamper. Hoseth fikk en og en halv sesong i VIF, men spilte bare i 12 av 26 seriekamper i gullsesongen. Vant også to seriegull med Molde. 22 A-landskamper. Er nå assistenttrener i Kristiansund.

Tore André Flo – 8 kamper. Slet stort med skader da han kom til VIF etter åtte år i utlandet (Chelsea, Rangers, Sunderland, Siena). Fikk ikke fornyet kontrakt etter 2006-sesongen (da ble det 16 kamper og 4 mål). Etter to år i Leeds, ett år i MK Dons og ett i Sogndal la han opp i 2012. Jobber nå i Chelsea med oppfølging av låne- og ungdomsspillere.

Mbulelo Mabizela – 6 kamper. Et uskrevet blad for de fleste. Sørafrikaneren spilte faktisk sju Premier League-kamper for Tottenham før han kom til Vålerenga, der han bare spilte seks kamper. Holdt likevel til seriegull. Spiller nå på nivå 2 i hjemlandet. 45 A-landskamper for Sør-Afrika.

- Det var forventet at han skulle gjøre det bra, og det gjorde han også, men vi hadde en stor stall. Han brukte tid på å finne seg til rette. Han hadde en viktig rolle, sier Rekdal.

Alexander Mathisen – 4 kamper. Stortalentet på 19 år fikk bare 74 minutter fordelt på fire innhopp i 2005, men slet med skader i sin første sesong med A-laget. Scoret mot Aalesund i 18. serierunde. Var i VIF frem til 2007 og kom tilbake i 2014, etter spill i Aalesund, Lierse og Hønefoss. Spiller nå i Gamle Oslo, som rykket opp fra 5. til 4.divisjon foran den kommende sesongen.

Følgende fikk ikke mer enn tre kamper (og dermed ikke gull):

Øyvind Bolthof (keeper) – fikk over 125 A-lagskamper for VIF fra 1995 til 2009, men ingen fra 2005 til 2008. To i 2009 før han la opp i 2010, Arnar Førsund (forsvar) – var bare 19 år i 2005, og fikk ingen kamper, ble lånt ut til Sandefjord på høsten, Steinar Strømnes (forsvar) – 18-åringen fikk ingen kamper, har senere fått Tippeliga-erfaring fra Stabæk. Nå i HamKam, Ragnar Klavan (forsvar) – 20 år, ingen kamper i serien, to i cupen. Har senere spilt mesterliga og Premier League for Liverpool, nå i Cagliari i Serie A, Tommy Stenersen (midtbane) – to kamper for Stenersen i gullsesongen, på lån fra Stabæk. Fikk akkurat nok kamper (3) for Stabæk i gullsesongen i 2008.

PS! Antallet kamper fra 2005-sesongen er hentet fra Altomfotball, mens antall kamper i VIF er hentet fra Fotball.no.