Basketball er den idretten med flest dopingsaker i Norge i år. Bildet er hentet fra NBL der Los Angeles' Blake Griffin duellerer med Dallas Mavericks' Shawn Marion. FOTO: MARK J. TERRILL/NTB SCANPIX

14 utøvere tatt i doping i år

Er norsk idrett dopingfri? Ja, i alle fall tilnærmet, skal vi tro de sakene som får medie­omtale. Nei, hvis vi går inn i tallmaterien.

Sport

Vi må år tilbake for å grave fram kjente norske dopingnavn som Knut Hjeltnes, fem kastere på slutten av 80-tallet som i USA ble tatt for å ha brukt et vanndrivende middel før en dopingprøve, Stian Grimseth (fikk til slutt erstatning fra et kostproduktfirma), Fritz Aanes og Steffen Kjærgaard, som har stått fram først nå. Det ferskeste navnet er Erik Tysse, som ble tatt i juli 2010 og som sonet sin dom før han fikk delta i OL i fjor sommer.

Ellers er det blitt framsatt en udokumentert påstand fra en anonym kilde om dopingbruk i norsk langrenn på 90-tallet, og nå står vi oppe i Petar Vukicevic-saken.

 

Økende antall

At nå kjente navn ikke havner i dopinggarnet, betyr ikke at vi har en dopingfri norsk idrett. Saken er bare den at de som blir tatt er navn som ikke er verd medieomtale.

- Hvis vi ser bakover i treårsbolker, vil vi se at vi har en økning i antall dopingsaker, sier kommunikasjonsleder i Antidoping Norge, Halvor Byfuglien, til Dagsavisen.

- Fra 2009 til og med 2011 hadde vi 45 dopingsaker. I de tre foregående år hadde vi åtte færre, forteller han videre.

- Mye av dette kan forklares med at omtrent halvparten av sakene er rusrelaterte saker, som for eksempel bruk av cannabis.

 

6 av 14

Ser vi på inneværende år, altså 2012, er antall avsluttede dopingsaker 14. Seks av disse kan relateres til cannabis. I 2011 var det 15 saker. Også da var seks av dem for bruk av cannabis. To andre saker var for bruk av kokain og alkohol. Straffene spenner fra tre måneder til to års utestengelse.

Halvor Byfuglien forteller at dopingtestene nå er mer målrettet enn tidligere.

- Det betyr også at treffprosenten aldri har vært større, sier han.

- Og WADA (det internasjonale antidopingbyrået) oppfordrer også til at vi skal satse på kvalitet i testene framfor kvantitet.

 

Nedgang i testing

Dette viser seg ved at antall tester som tas av Antidoping Norge viser en nedgang. Ett eksempel:

I 2009 ble det tatt 3.360 dopingtester. I 2011 ble det tatt over 1.000 tester mindre - 2.337.

- Antall tester vil svinge fra år til år, forteller Halvor Byfuglien.

- Det kan komme av antall bestilte dopingtester fra WADA og om det arrangeres mesterskap eller ikke i Norge. Det ble blant annet skrevet om at langrennsløpere blir mindre testet nå enn for et par år siden. Det kommer blant annet av at vi testet veldig mye i forkant av VM i Holmenkollen. Nå er vi tilbake på normalen, fortsetter han.

- Nå legger vi større vekt på planlegging når det gjelder testing. Testene er mer målrettet, og det tas langt flere blodtester enn tidligere.

 

Topputøvere

I dag finnes det 140 idrettsutøvere som har såkalt meldeplikt. De må melde til Antidoping Norge hvor de til enhver tid befinner seg, slik at dopingjegerne alltid vet hvor de skal dukke opp.

I 2011 ble altså 15 utøvere dømt for å ha brutt dopingreglementet. Seks av dem ble klassifisert som topputøvere. Men hva er en topputøver?

- Alle som for eksempel spiller i eliteserien eller i førstedivisjon og på de eldste aldersbestemte landslagene, karakteriseres som topputøvere. Til sammen har vi mellom 4.000 og 5.000 topputøvere i Norge, sier Halvor Byfuglien.

 

Økning i beslag

Antall dopingsaker og antall ukjente dømte har økt. Det samme viser beslagsstatistikken til Tollvesenet. Hittil i år er det beslaglagt 180.590 enheter relatert til et forbudt dopingstoff. Det er en økning på over 50.000 enheter sammenlignet med fjoråret. Det høyeste tallet er fra 2006 da det ble beslaglagt 360.866 enheter. Så gikk tallet ned før det gikk opp igjen i år.

tor.karlsen@dagsavisen.no