Verden

Slik endrer Viktor Orbán Ungarn

Viktor Orbán har velgerne i ryggen når han nå tar Ungarn enda lenger i udemokratisk retning.

– Orbán har fått grønt lys til å fortsette på den veien han har startet, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo.

Sterkere enn noen gang har Viktor Orbán startet på sin fjerde periode som Ungarns statsminister. Orbáns parti Fidesz vant to tredjedeler av setene, en såkalt supermajoritet, i parlamentsvalget 8. april. Dermed ligger alt til rette for at regjeringen i stor grad kan gjøre som den vil og også endre grunnloven.

Nå fortsetter Orbán nedbyggingen av demokratiet og utviklingen i autoritær retning. Allerede i mai vil regjeringen vedta nye lover som angriper sivilsamfunnets frihet, populært kalt «stopp Soros-lovene» av myndighetene selv.

Les også: Orban jubler over valgseier

Stilner kritikere

Endringene vil blant annet bety at organisasjoner i sivilsamfunnet som jobber med migranter, risikerer å bli forbudt. I tillegg skal alle organisasjoner som mottar støtte fra utlandet registreres og pålegges en ny høyere skatt.

– Lovendringene vil få følger for hele sivilsamfunnet, og kan i praksis brukes til å stilne kritiske stemmer. Myndighetene bruker argumenter om sikkerhet og behovet for å beskytte nasjonale interesser til å ta kontroll over sivilsamfunnet, sier Thorleifsson som forsker spesifikt på nasjonalisme i Ungarn.

Innskrenkningene for sivilsamfunnet ses i sammenheng med Fidesz’ valgkampanje som handlet om at Orbán er Ungarns sterke mann som forsvarer nasjonen mot immigrasjon.

Organisasjoner, opposisjonen og spesielt den ungarsk-amerikanske milliardæren og filantropen George Soros blir beskyldt for å organisere massemigrasjon til Europa og Ungarn og dermed ødelegge den kristne kulturarven.

Mange ungarere tror på en slik sammensvergelsesteori, sier universitetslektor Eva Sarfi ved Universitetet i Oslo.

– Jeg har snakket med høyt utdannede ungarere som tror det ikke kan være en tilfeldighet at det kom så mange migranter til Europa på en gang. Om de ikke tror at Soros selv står bak så tror mange at det må ha vært organisert, sier hun.

Milliardæren og demokratiforkjemperen George Soros er utpekt som Ungarns hovedfiende av myndighetene.

Milliardæren og demokratiforkjemperen George Soros er utpekt som Ungarns hovedfiende av myndighetene. Foto:NTB Scanpix

Protester i Budapest

I løpet av Orbáns siste åtte år ved makta har han gradvis angrepet demokratiets kontrollfunksjoner, pressefriheten og domstolene. I sivilsamfunnet finnes det flere kritiske stemmer mot regimet. Europeiske land og utenlandske organisasjoner som vil støtte Orbáns motstandere har derfor støttet opp om sivilsamfunnet, «stopp Soros-lovene» vil strupe den strategien, forklarer Thorleifson.

– I Europa har tanken vært at det ikke er noe å vinne på å isolere Ungarn og at vi må engasjere oss i ungarere som støtter opp om demokratiet. Etter valget har det vært store demonstrasjoner i Budapest, men faren er at de kritiske stemmene nå etter hvert blir desillusjonerte og gir opp, sier hun.

Sist lørdag gikk mange tusen ungarere i demonstrasjonstog i Budapest for mer demokrati. Det er ventet nye demonstrasjoner i løpet av helgen.

Fikk du med deg denne? Når demokratier dør

EUs atomknapp

EUs hardeste reaksjon overfor land som bryter de grunnleggende verdiene Unionen er grunnlagt på, heter artikkel 7, også kalt «atomknappen». Artikkelen åpner for at EU kan frata land stemmeretten, men det krever enstemmighet fra alle de andre medlemmene.

I desember foreslo EU-kommisjonen å ta i bruk artikkel 7 overfor Polen på grunn av en domstolsreform som legger domstolene under politisk kontroll. Det blir i så fall første gang «atomknappen» tas i bruk.

Viktor Orbán har lovet at Ungarn vil legge ned veto mot ethvert forslag om å frata Polen stemmeretten. Motsatt er det sannsynlig at Polen vil legge ned veto mot å eventuelt bruke artikkel 7 overfor Ungarn.

Les også: Atombombe uten futt

Økonomien svir mer

Universitetslektor Eva Sarfi mener økonomiske reaksjoner vil svi mye hardere enn å frata Ungarn stemmeretten. Orbáns popularitet henger sammen med at økonomien går ganske godt. Men veksten er i stor grad et resultat av store overføringer fra EU.

– Hvis EU hadde greid å stoppe de økonomiske midlene ville det vært det aller mest effektive, sier Eva Sarfi.

Tidligere i uka holdt Frankrikes president Emmanuel Macron en forsvarstale for demokratiet i EU-parlamentet i Strasbourg der han tok et oppgjør med framveksten av nasjonalisme og autoritære krefter i Europa. Rett etter talen reiste Macron til møter med kansler Angela Merkel i Berlin. Den fransk-tyske duoen omtales som motoren i EU og har stor makt.

Forsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, ser Macrons tale som et forvarsel om en tøffere tone fra EU.

– Det vil bli viktigere for EU å sanksjonere statene som bryter med grunnleggende prinsipper for samarbeidet. Men akkurat hva som er mulig å gjøre gjenstår å se, sier hun.

EU-Kommisjonen vil at pengeoverføringene til EUs fattigste medlemmer skal gis med krav om at rettsstatsprinsipper må følges. Men også en slik endring vil kreve enstemmighet, skriver den tyske utenrikspolitiske tenketanken DGAP.

DETTE ER VIKTOR ORBAN

* Ungarsk politiker (54). Statsminister fra 1998 til 2002 og siden 2010.

* Utdannet jurist ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest.

* Født 31. mai 1963. Gift, fem barn.

* Startet sin politiske karriere som studentleder i de antikommunistiske demonstrasjonene i 1989.

* Leder for det konservative partiet Fidesz siden 1992.

* Ved valget i 2010 fikk Fidesz to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe de hadde fram til 2015, dette ga partiet makt til å få gjennom en ny omstridt ny grunnlov i 2012, som motstanderne mener undergraver demokratiet.

* Orbans regjering har ofte vært i konflikt med EU, som Ungarn har vært del av siden 2004. Ungarn nekter blant annet å ta imot kvoten med flyktninger EU har tildelt dem. (NTB)

Mer fra Dagsavisen