Når barns rettigheter brytes må voksne ta det personlig.

Å gamble med folkehelsen er en altfor høy pris.

Igjen forteller vi historien om da vi møtte motgang med medmenneskelighet. Men er det virkelig sånn?

Ida Evita fra Tøyen har beina godt plantet i flere kulturer. Hun jobber for at hele norgeshistorien må tas vare på. Den multikulturelle også.

Rundt spørsmål det kreves en kompetanse å svare på, er det viktigere enn noen gang at vi uten innsikt, har store ører og øyne, men liten munn.

Magnus Forsberg blander snørr og gørr gjennom sitt innlegg «Jeg står i fare for å bli kneblet». Intensjonen hans er sikkert bra. Jeg kan også skjønne at muligheten for å blande både det ene og det andre finnes der ute, men måten han gjør det på skaper forundring. Han mener at siden han ikke blir betalt for noen av hans innlegg er ytringsfriheten hans ikke kneblet. Han sammenligner det med Resetts økonomiske boikott som har skapet debatt. Siden jeg som ham er skribent, har jeg tenkt å svare her. Som skribent blir jeg noen ganger betalt for det jeg skriver - og noen ganger jeg gjør ikke. Som innvandrer er jeg verken tilhenger av Steve Bannons tankegang med utspring i hvit nasjonalisme, eller tilhenger av Resett som er imot et mangfoldig samfunn - noe jeg selv er en del av. Samtidig er jeg en sterk, kompromissløs tilhenger av ytringsfrihet, nettopp fordi jeg kommer fra et land der en slik ting er total fraværende og ses på som et ganske meningsløs konsept. Faktumet at jeg som skribent ikke blir betalt for en del av mine innlegg, er ikke det samme som boikott av mine skriverier. Å forsvare retten til nettstedet Resett til å uttrykke seg går under ytringsfriheten og ytringsfrihetens prinsipper, der selv stygge og ubehagelige uttrykk må få lov til å komme til overflaten. Når mange gjennom en kampanje og gjennom et stor nettverk av mennesker, en av dem en representant for regjeringen og den utøvende makt, blir innblandet i innskrenking av et nettstedets ytringsfrihet, blir det helt feil. Det er innblanding av politikk inn i medias saker. Med andre ord; det faktum at Magnus Forsberg noen ganger ikke blir betalt for innleggene sine, er ikke det samme som at jeg gjennom mine nettverk – blant annet en mektig politiker - skal rope høyt om boikott av hans skriverier. Dette er en prinsippsak. Den andre tingen jeg reagerer på er at hvordan han sammenligner det å invitere Steve Bannon til mediadagene i Bergen med å invitere lederen til ISIS, Abu Bakhar Al Baghadadi, Al Baghdadi er overhodet for en terrorstat og en terroristorganisasjon som har drept, lemlestet, brent og skapt uro og krig for hundretusenvis av mennesker i Midtøsten., Å sammenligne Al Baghdadi med Steve Bannon er særdeles upassende og et hån mot arrangørene av mediadagene i Bergen. Som en media-mogul har vi alle interesse av å høre på Bannons argumenter. Ikke for å misjonere for ham eller legitimere hans standpunkter, men for å forhindre at slike synspunkter blir mer populære. Tilsvarende kunne man invitere Farhad Qureishi, som mener sånne som meg bør dør fordi vi ikke har den «rette» troen. Jeg ville forsvart hans rett til å være med på mediadagene - for å avsløre ham. Jeg håper at de som er imot å invitere Steve Bannon, eller er for økonomisk boikott av upopulære steder som Resett, kan snart komme opp med noen bedre argumenter som kan vinne hjerter og hjerner hos folk. Men det er kanskje nettopp her problemet ligger; at de i stedet for gjennomtenkte argumenter kun har sin egen moralisme å by på.

Skryt og selvfølgeligheter danner ingen plan, og løser også svært få problemer.

Unge mennesker må bli tatt på alvor når vi deler våre dypeste tanker.

Vi må legge til rette for at pasienten selv kan få ta en langt mer aktiv rolle i egen behandling og oppfølging.