Treffsikre Sander (19) sikter på OL

Det er ikke sånn at Sander Thorbjørnsen Hasthi (19) stjeler fra de rike og gir til de fattige. Men treffsikker er han, og juniorskytteren har begynt å rappe gull fra voksne karer. I mars tok sarpingen nemlig NM-gullet med recurvebue på 18-meter innendørs. På et stevne i Sandefjord i april fulgte han opp med å sette verdensrekord for juniorer på 25-meter innendørs, med 589 poeng av 600 mulige. Han slo Paul André Hagens gamle rekord fra 2012 med to poeng. Neste store mål (nesten) i sikte er en tur til Tokyo, hvor OL går av stabelen i 2020.

Nesteng-OL på TV

– Bueskyting skal jeg drive med til jeg stryker med, slår Hasthi fast, og napper en pil ut av det gule feltet midt i blinken.

Selv med sine siste bragder, som også inkluderer en fjerdeplass i et verdenscupstevne i Frankrike, samt totalt sju gull i ungdoms- og juniorklassen og tittelen nordisk mester både individuelt og med lag fra tiden som kadett, har han ingen grunn til å være mett.

Hasthi var nesten 14 år da han fikk piler i blikket. Ikke helt venn med den velkjente lærkula som alle kompisene løp etter, lot han seg begeistre av en sport som en annen østfolding dominerte gjennom mange år. Aldri var det i tankene hans at pil og bue var en sport da han lekte cowboy og indianer som barn. Men det var før Bård Nesteng spente buen i sitt tredje og siste OL, mens Sander Hasthi satt som klistret til fjernsynsruta.

– Da ble jeg bitt, som det heter. Nesteng var egentlig bare en nordmann jeg fant ut at jeg kunne følge med på i OL. Så ble både han og bueskyting litt mer enn det. Mine egne resultater kom allerede etter et par år, og dermed også motivasjonen til å fortsette. Da hadde jeg sluttet med fotball for et par år siden, og trengte noe nytt å drive med.

Trenger en sjanse

– Jeg fant meg selv bedre i idretten som individualist.

– På hvilke måter?

– Med pil og bue er det bare opp til meg selv. Gjør jeg feil, er det også bare meg selv det går utover. Det skjerper perfeksjonen hos en som også ellers er ganske nøye med hvordan ting gjøres, utdyper han.

Hasthi snakker gjerne om verdensrekorden. For han er neimen ikke sikker på at den står så veldig lenge, og er avhengig av at en klubb setter opp et innendørsstevne med den samme disiplinen innen det halvannet året han har igjen som junior.

Tokyo-drøm

– Da vil jeg gjøre altfor å forbedre rekorden så mye at ingen tar den. Bueskyting er jo en av få idretter hvor man kan oppnå perfeksjon, selv om det sjeldent skjer. Hadde jeg bare skutt like mange poeng i andre halvdel som i den første, ville jeg fått til sammen 596. Nerver, press og frustrasjon over egne feil slår fort inn, konstaterer han. Hasthi er en av to norske utøvere på herresiden som satser mot Tokyo-OL med Norges Bueskytterforbund i ryggen. De mangler en tredjemann for å kunne stille som nasjon, noe forbundspresident Steinar Risinggård bekrefter at det jobbes hardt for å få til. Alternativet er at Hasthi kvalifiserer seg som individuell utøver – et svært trangt nåløye å treffe.

– I så fall må jeg sørge for å levere godt nok til å sikre meg en kvoteplass, sier Hasthi, som trener opptil tre timer tre-fire ganger i uka for å holde prosjektilarmen ved like.

Med et eliteseriestadion i sikte, kan han uansett slå fast:

– Jeg har funnet min greie.

PS! Bueskytterforbundet har cirka 3.500 registrerte skyttere. Hvert år økes nå antall medlemsklubber med mellom sju og ti.